SocEntLab East Africa: SocEntLab + *iHub_ Nairobi

Vi flytter inn sammen med *iHub Nairobi noen dager i uken for å jobbe med techies om sosialt entreprenørskap og hvordan teknologien kan skape endring i Afrika.

Kommer mer om *iHub senere.

SocEntLab East Africa: SocEntLab + *iHub_ Nairobi: Our new innovation playground in Nairobi. Come visit! *iHub_ – Nairobi’s Innovation Hub for the technology community is an open space fo...

Å rive slummen er å flytte problemet

Utdrag fra dette innlegget blir også publisert på Amnestys blogg på http://blogg.amnesty.no/ .


Mandag gjennomførte Amnesty International i Kenya en demonstrasjon foran Sheria House i Nairobi. Sheria House er regjeringsadvokatens kontorer, og demonstrasjonen skulle skape oppmerksomhet rundt kravene om å stoppe de tvungne utkastelsene og rivingen av boliger i Nairobis slumområder.

Slum i Embakasi

Amnesty og andre aktivister kjemper for å beskytte innbyggernes rettigheter i slummen, og sikre at disse blir hørt i forbindelse med arbeidet som foregår som i utgangspunktet er ment å bedre deres forhold, men som i realiteten skaper usikkerhet og fattigdom.

Godt over en million mennesker lever under uverdige forhold i Kenyas slumområder, og Kenyas planer om en oppgradering av slumområdene i Nairobi har gjort forholdene enda verre for innbyggerne i slumområder som Mathare, Kibera, Kawangware og ikke minst Sinai, som fikk endel oppmerksomhet også i Norge etter at en oljerørledning sprang lekk, og den etterfølgende brannen drepte 120 mennensker.

Deler av Sinaislummen er bygget oppå en oljerørledning noe som selvfølgelig utgjør en sikkerhetsrisiko for innbyggerne, men innbyggerne ønsker ikke å flytte fra hjemmene sine, og de har heller ingen alternativer. Jeg var selv vitne til brannen, da jeg oppholdt meg et par kilometer unna da det smalt. Jeg kunne se røyken som kom drivende fra terrassen hvor jeg var, og senere besøkte vi også redningsarbeidet. En uke senere dukket det fremdeles opp lik i elva der folk i desperasjon hadde kastet seg i vannet i et håp om å slukke flammene som omfattet dem, men lekkasjen hadde også fylt elva med brennbar olje.

For oss som oppholder oss i Nairobi og Kenya er det trist å se at myndighetene velger å gjennomføre tvangsutkastelser og riving uten at man har alternativer klare til de tidligere innbyggerne. Jeg har selv vært og besøkt Kibera, Kawangware, Mathare og Sinai, samt mindre såkallte “uformelle bosettinger” (les: slum) i tiden jeg har vært i Kenya. Det gjennomgående temaet som kommer opp når man snakker med innbyggerne er at de i og for seg er positive til en oppgradering av levekårene i slummen, men at usikkerheten rundt hva som skjer er både frustrerende og ødeleggende for dem som blir rammet av tvangsutkastelsene.

Min første opplevelse i slummen i Nairobi var da jeg i fjor ble tatt med på et besøk i Mathare for å besøke en VCT-klinikk som driver testing og rådgivning mot HIV/AIDS. Etter besøket, da vi satt på Thorn Tree Cafè på et av Nairobis beste hotell og spiste middag, sa jeg til de to kenyanerne som hadde vist meg rundt i Mathare og den HIV/AIDS-klinikken de jobbet på at jeg hadde følt meg så trygg, og det var på grunn av at jeg hadde hatt dem til å passe på meg. Jeg ble møtt med et overrasket blikk, og en latter før de fortalte meg at sannheten var det omvendte. Det var ikke jeg som var trygg fordi de hadde vært der, men de hadde vært tryggere fordi de hadde med seg en mzungu (hvit mann). “Uten deg kunne man gjort nesten hva som helst med meg.” sa den kvinnelige labteknikeren, “Politiet løfter ikke en finger om en kvinne blir voldtatt i slummen, men dersom en mzungu blir utsatt for noe vet innbyggerne at politiet kommer og trakasserer dem i ukesvis. Slike historier rammer turismen og Kenyas inntekter. Jeg ville aldri beveget meg rundt her alene, spesielt ikke på kveldstid.” Hennes mannlige kollega bekreftet forholdet før hun fortsatte: “Mathare er ikke en del av det offisielle Kenya, og har sin egen indrejustis. Det er veldig sjelden vi ser representanter for det offisielle Kenya her. Vi mangler alt. Gjengene styrer det meste som skjer, og krever beskyttelsespenger av innbyggerne, de innkrever “avgifter” på strøm og vann, samt “bompenger” for å komme inn og ut av områdene de kontrollerer. I Mathare er det mobben som rår. Du la kanskje ikke merke til dem mens vi var der, men de var der, og vi passerte dem både på vei inn og ut. De holdt avstand mens vi var sammen med deg, men neste gang vi passerer vil de kreve oss for ekstra penger fordi vi har vært sammen med en mzungu.”

Jeg vil aldri kunne forstå hvordan det er å bo i Nairobis slumområder. Til det er det bare en ting å si. Jeg har rett og slett feil farge, feil kulturell bakgrunn, og er ikke i stand til å ta de små signalene som er så avgjørende for å overleve i slummen. Etter å ha vært her en stund er det selvsagt noe bedret, men forstå det vil jeg aldri, rett og slett fordi folk oppfører seg annerledes når jeg er i nærheten.

Trenger vel ingen nærmere forklaring

Når man tenker på slumområder tenker man ofte på bølgeblikkskur i utkanten av verdens storbyer, men det er ikke hele sannheten i Nairobi. Endel av slumområdene ligger i nærheten av områder som gjerne er populære til boligformål og industri. Det er en symbiose mellom tilgangen til arbeid og hvor slumområdene etablerer seg. Noen av områdene er eldre bosettinger som Mathare, og ligger bare noen kilometer fra Nairobi sentrum, eksempelvis ligger også Kibera tett opp til et av de mest velstående boligområdene i Nairobi og 5 kilometer fra sentrum. Sinai-slummen ligger i tilknytning til det største industriområdet i Nairobi.

Slumområdene vokser frem fordi det er et marked for arbeidskraft i området som tiltrekker seg løsarbeidere og deres familier, og senere tjenestetilbydere som tilbyr ulike tjenester som frisører og skjønnhetssalonger, puber og cafèer som serverer Tusker-øl sammen med nyama choma og ugali. Nyama choma er grillet geit og Ugali en maiskake som er vanlig kost i Kenya.

Jeg har selv sett hvordan mindre uformelle bosettinger vokser opp rundt utbyggingen av boligområder i Nairobi. Først kommer løsarbeiderne og bygningsarbeiderne som arbeider på utbyggingen og etablerer seg med familien i bølgeblikkskurene sine, deretter tjenestetilbyderne. Når utbyggingen er ferdig, og de mer velstående har flyttet inn på innsiden av gjerdene, drar enkelte av løsarbeiderne videre, mens mange blir igjen sammen med tjenestetilbyderne for å tilby tjenester som husvask, bilvask, søppelhåndtering og annet forefallende arbeid til innbyggerne i boligområdet. De mer veletablerte områdene har egne møbelsnekkere og butikker.

Jeg kan selv se ut på en av disse bosettingene fra hjemmekontoret mitt, og følge livet der på nært hold. Selv sitter jeg trygt på innsiden av gjerdet, mens det er disse innbyggerne som rammes av Kenyas planer om oppgraderinger av slummen. Det er disse Amnesty og andre aktivister jobber for skal bli hørt og hensyntatt i prosessen. Det er for disse et par hundre mennesker møtte opp utenfor Sheria House på mandag i en fredelig demonstrasjon for å protestere mot den behandlingen de får. Det er ikke mer enn et halvt år siden et hundretalls butikker ble revet utenfor boligområdet hvor vi bor, og et hundretalls fattige familier ble uten inntekter. 


For det er ikke slik at problemene forsvinner selv om man fjerner slummen, og erstatter denne med bedre boliger og oppgraderte boligområder. De tidligere beboerne har nemlig ikke råd til å flytte inn i disse, men flytter seg til nye områder for å bygge opp igjen tilværelsen sin på nytt.

Her ser jeg at butikkene og bølgeblikkskurene har begynt å dukke opp igjen bare en 6-700 meter fra  der de ble revet.

Nyhetsbrev fra EASEN

Arbeidet med å spre sosialt entreprenørskap i Øst-Afrika går videre. East African Social Enterprise Network er et knutepunkt i dette arbeidet, og vi forsøker å spre det glade budskap så godt vi kan. I løpet av det året nettverket har eksistert har vi merket en betydelig interesseøkning for feltet. Vi har gjennomført ulike aktiviteter for å øke kunnskapen og interessen for sosialt entreprenørskap i regionen, og har nettverket oppe og stå i både Kenya og Uganda.


Nyhetsbrevet (på engelsk) finner du her: EASEN Newsletter 9th September 2011:

Kristiansand Venstre - Like rettigheter for selvstendige arbeidere

Har hatt noen hektiske dager etter jeg kom til Norge. Nettverkssamling i Sosialt Entreprenørskap, VelFERDkonferansen, og ikke minst har jeg gått i mitt første 1. maitog for bedre rettigheter for selvstendig næringsdrivende.

Kristiansand Venstre - Like rettigheter for selvstendige arbeidere

Palmesøndag i Kenya -Sosent, Frivillighet og debatten om eldrebølgen i Norge

Det er vel stort sett palmer hver søndag her nede

Palmesøndag. 

Nyter en stille og rolig palmesøndag i Nairobi, mens jeg forsøker å holde meg oppdatert på hva som skjer i Norge. Ikke like lett å finne ut hva som skjer bak kulissene når norske nettaviser minner mer og mer på en vulgær utgave av Se og Hør. Debattsidene og kronikkene er oftest ikke på nett, og siden jeg vil beholde troen på menneskeheten leser jeg ikke nettdebatter. Men Fevennen hadde en fin liten kronikk om hvordan tryggheten styrer valget mellom hjemmehjelp og sykehjemsplass. 

Det ensidige fokuset på sykehjemsplasser er trist, da jeg vil anta at de fleste eldre ikke er så ulike meg, og ønsker å bo hjemme. Når det gjelder hjemmetjenesten og frivillige besøkstjenester er de viktige for andre grupper enn eldre også. Kjenner til flere med sosial angst hvis, i perioder, omtrent eneste fysiske omgang med andre mennesker er kommunens hjemmetjeneste. En annen gruppe som ville hatt godt av en god hjemmetjeneste er narkomane på rehabilitering. Det er uheldig om disse blir mer eller mindre overlatt til seg selv. På mange måter tror jeg at en god hjemmetjeneste er en god forebyggende tjeneste som over tid både øker livskvaliteten for mange, og som vil spare samfunnet for både sykehjemsplasser og annet. 

Jeg liker ikke at utviklingen ser ut til å ha medført at man overlater ansvaret for sine nærmeste til offentlige instanser, først og fremst har man et personlig ansvar for sine nærmeste, etter at man har vedgått det kan man bidra til å finne de beste, gjerne kollektive, løsningene på disse utfordringene. Både sosialt entreprenørskap og frivillighet har sin plass her. Jeg tror man må innse at det er områder innenfor helse og eldreomsorg hvor man ikke vil kunne få til økonomisk bærekraft i tradisjonell forstand, og man må ta en debatt på hva som er et offentlig ansvar, og hvor det er mulig å tilrettelegge for at private aktører kan løse problemene der de har bedre forutsetninger for det. Små nisjer og områder som krever stor grad av fleksibilitet kan være eksempler.

Når det gjelder den rene frivilligheten tror jeg absolutt ikke den er død, ei heller at den ligger på sotteseng. Antallet som driver med frivillig arbeid har sunket, samtidig som verdiskapningen i frivillig sektor øker. Man har sett en vridning mot at man heller donerer penger enn tid, noe som igjen har åpnet for at det faktisk er et marked for å tilby tjenester innenfor det man klassisk har ansett å være offentlig eller frivillig sektors ansvarsområde. Slik sett er sosialt entreprenørskap med på å revitalisere frivillig sektor. Disse to er komplementære, ikke konkurrenter.

Det er også mye nytenkning innen frivillig sektor om dagen, blant annet liker jeg ideen om en tidsbank der du gjennom frivillig arbeid i din ungdom kan ta ut frivillige tjenester i din alderdom. I integreringsdebatten burde også frivillig sektor vært trukket frem. Minoriteter er underrepresentert som organisasjonsmedlemmer, mens hele 36 % deltar i frivillig arbeid i løpet av et år (2009). Når det gjelder typen aktiviteter minoriteter engasjerer seg i, ser vi at minoriteter er deltar lite i kultur- og fritidssektoren, men mer aktive enn etniske nordmenn innen velferd, rettighetsarbeid og religiøse organisasjoner. Frivillig sektor klarer altså å integrere store deler av minoritetsbefolkningen.

Hverken Ski-VM eller de store musikkfestivalene kunne blitt arrangert uten frivillig innsats, og folk melder sin interesse og donerer sin tid fordi det gir en merverdi å delta. I følge SSB har nordmenn mest fritid i Europa, og man har aldri hatt så mye fritid som nå. Den skal også gjerne fylles med noe meningsfullt.

Gleder meg til å delta på Workshopen til FERD under VelFERDkonferansen 3. mai. På workshopen er målsettingen å diskutere fram de gode, innovative forretningsmodellene som kan bidra til sosial verdiskapning og til å sette varige, sosiale spor. Workshopen samler FERDs konsernledelse, fageksperter innen humanitært arbeid og sosial verdiskaping, sosiale entreprenører og bedriftseiere.

En bloggers etiske retningslinjer

Jeg gjorde en oversettelse av disse retningslinjene den gang tilbake i 2006 da jeg blogget sist. Den gangen var det VGB som var arenaen for mine litterære krumspring. Tenkte det var på tide å ta en titt på dem igjen nå som jeg beveger meg ut på skråplanet igjen. Mer om blogging og etikk finner du på eTikk-web hos HiFM.

Undertegnede anno 2006.

------------

Retningslinjene er hentet fra Cyberjournalist.net, og er utviklet av journalister og bloggere primært innenfor nyhetsjournalistikk. En “Vær-Varsom” plakat for bloggere.

Jeg har forsøkt å oversette så godt som mulig, men har tatt meg enkelte friheter i forhold til å tilpasse språket.

En bloggers etiske retningslinjer

Vær ærlig og rettferdig
En blogger bør være bade ærlig og rettferdig i både innhenting og tokning av informasjon.

Bloggere bør :
- Ikke kopiere andre
- Identifisere og linke til kilder dersom det er mulig. Leserne har rett til mest mulig informasjon om kildenes troverdighet.
- Forsikre seg om at bloggens innlegg/kommentarer, sitater, overskrifter, fotografier og alt annet innhold ikke gir et forvridd bilde av virkeligheten. Man skal ikke overforenkle eller fremheve enkelthendelser utenom deres sammenheng.
- Ikke forandre på fotografier uten å fortelle hva som har blitt forandret. Fotoforbedringer er bare akseptabelt av tekniske grunner. Merk montasjer og fotoillustrasjoner.
- Aldri publiser informasjon man vet er feilaktig, og dersom man publiserer omstridt informasjon, gjør det klart at informasjonen er omstridt.
- Skill mellom partsinnlegg, kommentarer og faktainformasjon. Selv partsinnlegg og kommentarer skal ikke feilfremstille fakta eller sammenhenger.
- Skill mellom faktainformasjon og kommentarer fra annonsering og reklame samt mellomløsninger som utydeliggjør skillet mellom disse.

Gjør minst mulig skade
Etiske bloggere behandler kilder og omtalte personer som mennesker som fortjener respekt.

Bloggere bør:
- Vise omtanke for de som kan bli påvirket på en ufordelaktig måte av bloggens innhold. Vise ekstra følsomhet når man omtaler barn, kilder og personer uten erfaring fra offentlig omtale.
- Være forsiktige dersom man omtaler intervjuer eller fotografier av personer utsatt for ulykker eller sorg.
- Innse at innhenting og omtale av informasjon kan føles ubehagelig og gjøre skade. Jakten på informasjon er ikke en tillatelse til arroganse.
- Innse at privatpersoner har en større rett til å kontrollere informasjon om dem selv enn offentlige tjenestemenn eller andre som søker makt, innflytelse eller oppmerksomhet. Kun en overveldende offentlig interesse kan rettferdiggjøre en invasjon av andres privatliv.
- Vise god smak. Unngå spekulativ nysgjerrighet.
Vær forsiktig med å identifisere mindreårige personer, offer for sex-relaterte forbrytelser, eller mistenkte i straffesaker før en formell siktelse eller rettskraftig dom.

Vær etterettelig

Bloggere bør:
- Innrømme feil og rette dem opp så fort som mulig.
- Forklare bloggens formål og invitere til dialog med offentligheten om dens innhold og bloggerens metoder og fremtreden.
- Avsløre interessekonflikter, tilknytninger til interesseorganisasjoner eller andre og personlige agendaer.
- Avslå fordelaktig behandling av annonsører og særinteresser og motstå slikes press for å få innflytelse over bloggens innhold. Om man gjør unntak bør disse være offentlig kjent.
- Vær oppmerksom på kilder som tilbyr informasjon mot gjenytelser. Dersom man mottar informasjon på slike vilkår bør man oppgi hvilke gjenytelser som foreligger.
- Avslør uetiske metoder hos andre bloggere.
- Lev opp til de samme standarder du forventer av andre.