Demokrati kommer ikke gratis.

Se for deg Siv Jensen, Kristin Halvorsen og Trine Schei Grande hos Den Internasjonale Straffedomstolen i Hague mistenkt for forbrytelser mot menneskeheten. Jens Stoltenberg og Erna Solberg lusker som grå eminenser i skyggene. Etter siste stortingsvalg ble flere hundre nordmenn drept i opptøyer mellom tilhengerne deres, og stortingspolitikerne i Norge kaller ofrene som vitner for ICC for forrædere som vil bli straffet.

I tillegg kan du se for deg at våre tre siste statsministre nå er Norges tre største landeiere, og at den sittende Statsministeren er storeier i Ringnes bryggerier, den viktigste motstanderen eier store deler av Statoil og Orkla. Ingen rikspolitikere betaler skatt, og er de høyest betalte i verden.


På valgdagen kjører busser ut til slummene i utkanten av Norges storbyer for å bringe velgerne til valglokalet. Etter å stemt på "riktig parti" får du betalt to dagslønner fra valgkampkassen til partiet. Du tar imot betalingen med glede i visshet om at det sannsynligvis er de eneste pengene som vil bli "investert" i lokalmiljøet. Tilhører du feil parti risikerer du å bli  avvist ved valglokalet, og kanskje banket opp.


Det er en virkelighet vi ikke kjenner i Norge. En utenkelig tanke. Men dette scenariet er ikke så langt unna realitetene i Kenya i opptakten til neste års presidentvalg.


Vi har nå gått igjennom en valgkamp utenom de vanlige i Norge.  En valgkamp vi kan være stolte av som nasjon. Vi har stått samlet i sorgen, og vernet om demokratiet. Jeg har vært med, men allikevel på sidelinjen. Store deler av valgkampen har jeg hatt et skråblikk på Norge fra Kenya.


I Kenya var det ved sist valg registrert 14 millioner velgere av disse møtte 69 % opp for å stemme. I Norge ble over 40% hjemme ved forrige valg.


I Kenya tror man på demokratiet. Man ønsker å legge nepotisme og tribalisme bak seg. Man tror på demokratiet, og ytringsfriheten fordi man ser hva man har mistet. Vårt demokrati fremstår som en drøm. En uvirkelig utopi for dem som ikke er  inne i den politiske varmen. Demokratiet er ikke en realitet, men store ord som benyttes i valgkamp, og i møter med vestlige ledere. 


Men jeg tror på demokratiet både i Norge og Kenya. Jeg ser en bedring her nede som har vokst frem i vissheten om at siste valgs opptøyer ikke kan få lov til å gjenta seg. Jeg tror på demokratiet i Norge fordi jeg har sett at vi står sammen når det gjelder, og vi tør å ta de vanskelige diskusjonene.


Uansett hvem du er vil du av og til heve et øyebryn over enkelte vedtak, riste litt oppgitt på hodet når politiske prioriteringene virker ulogiske eller bli bekymret når det kuttes eller investeres over en lav sko. 


Det norske demokratiet er kanskje ikke perfekt, men det er det beste alternativet vi har.  Demokratiet kommer ikke gratis. Det krever en innsats fra deg. 


Ta vare på demokratiet. Stem! 


Godt valg!

Dagens verdiskapning er morgendagens velferd

Kristiansand trenger en offensiv næringspolitikk som stimulerer og som legger forholdene til rette for gründere og et mangfold av verdiskapende innovasjon. Vår fremtidige velferd og livskvalitet er avhengig av et variert og verdiskapende næringsliv, drevet fram av mennesker med motivasjon, vilje og evne til skape noe nytt. Da må vi gjøre det attraktivt for slike mennesker å satse.

For Kristiansand Venstre er det enkelte menneske utgangspunktet for utvikling og fremgang så vel som verdiskaping og velferd. Venstres næringspolitikk har derfor et høyere mål for øyet enn kun økonomisk vekst og materiell velstand i tradisjonell forstand -- vi vil gi næringsutviklingen et mer liberalt og menneskelig uttrykk.

Kristiansand Venstre mener at de som velger å starte opp for seg selv bør oppmuntres, ikke straffes. Det å starte som selvstendig næringsdrivende er ofte en startfase for nye fremtidsrettede bedrifter. Kristiansand trenger flere slike, og derfor ønsker vi å bedre vilkårene og rettighetene for selvstendig næringsdrivende.

Videre vil vi ha et mer åpent og inkluderende arbeidsliv hvor hver enkelt har mulighet til å
realisere mest mulig av sitt potensial, der stengslene mellom sektorer er brutt ned, og der det
er naturlig å veksle mellom rollene som arbeidstaker, arbeidsgiver og det å drive sin egen
virksomhet i løpet av en yrkeskarriere. Jo bedre vi lykkes med dette, desto bedre vil vi også
mestre overgangen til en mer dynamisk og innovativ økonomi.

Venstre har jobbet med innovative løsninger på sosiale problemer siden opprettelsen av Kvinnesaksforeningen, Norske Kvinners Sanitetsforening og innføringen av kvinnelig stemmerett tidlig i forrige århundre. Verdibasert, sosialt entreprenørskap vil gi flere mennesker mulighet til å skape et levebrød av sine hjertesaker, samtidig som det offentlige får tilført engasjement, entusiasme, individbaserte tilbud og en (kjærkommen) fornyelse og kvalitetsheving. Det offentlig kan ikke løse alt alene, og det er ikke bare de religiøse eller idélle organisasjonene som har et varmt hjerte. Sosiale entreprenører kan levere skreddersøm som utfyller systemene, gode småskalaløsninger til skole, helsevesen, barnevern og kriminalomsorg.  

Kristiansand trenger flere initiativ som Wayback og Livsglede for eldre. Initiativ som tar enkeltmennesket på alvor. Gjennom å tilrettelegge for at denne typen initiativ får den nødvendige kommunale støtte kan man sikre at mennesker som ellers ville falt utenfor samfunnet får utnyttet sine egenskaper, og tilfører kommunen ytterligere ressurser.

Statlige og kommunale innkjøpsordninger må tilpasses små aktører og gi dem reelle muligheter til å konkurrere om å levere kvalitet til offentlig velferd.

Men for at Sosialt Entreprenørskap skal få størst mulig gjennomslag er det viktig at man får en tverrpolitisk enighet om at de nærmeste er de beste til å løse sosiale problemer, og at private Sosialt Entreprenørskapsinitiativ ikke er en trussel, men en styrke. Medmenneskelighet og omsorg er for viktig til å kunne overlates det offentlige alene.

Til slutt mener vi at det innovative næringsliv er avhengig av en fri og mangfoldig forskning,
og sammen kan forskningen og næringslivet drive hverandre fremover. Venstre ønsker derfor
å gi forskningen mer autonomi, mangfold og frihet til å eksperimentere enn den har i dag.

Framtidens velferdssamfunn avhenger av et nyskapende næringsliv. Derfor er det å legge til
rette for at flere våger å gjøre et forsøk på å realisere en god idé en viktig politisk prioritering
for Kristiansand Venstre.


Svein Mork Dahl
4. Kandidat Kristiansand Venstre

Kristiansand Venstre - Like rettigheter for selvstendige arbeidere

Har hatt noen hektiske dager etter jeg kom til Norge. Nettverkssamling i Sosialt Entreprenørskap, VelFERDkonferansen, og ikke minst har jeg gått i mitt første 1. maitog for bedre rettigheter for selvstendig næringsdrivende.

Kristiansand Venstre - Like rettigheter for selvstendige arbeidere

Palmesøndag i Kenya -Sosent, Frivillighet og debatten om eldrebølgen i Norge

Det er vel stort sett palmer hver søndag her nede

Palmesøndag. 

Nyter en stille og rolig palmesøndag i Nairobi, mens jeg forsøker å holde meg oppdatert på hva som skjer i Norge. Ikke like lett å finne ut hva som skjer bak kulissene når norske nettaviser minner mer og mer på en vulgær utgave av Se og Hør. Debattsidene og kronikkene er oftest ikke på nett, og siden jeg vil beholde troen på menneskeheten leser jeg ikke nettdebatter. Men Fevennen hadde en fin liten kronikk om hvordan tryggheten styrer valget mellom hjemmehjelp og sykehjemsplass. 

Det ensidige fokuset på sykehjemsplasser er trist, da jeg vil anta at de fleste eldre ikke er så ulike meg, og ønsker å bo hjemme. Når det gjelder hjemmetjenesten og frivillige besøkstjenester er de viktige for andre grupper enn eldre også. Kjenner til flere med sosial angst hvis, i perioder, omtrent eneste fysiske omgang med andre mennesker er kommunens hjemmetjeneste. En annen gruppe som ville hatt godt av en god hjemmetjeneste er narkomane på rehabilitering. Det er uheldig om disse blir mer eller mindre overlatt til seg selv. På mange måter tror jeg at en god hjemmetjeneste er en god forebyggende tjeneste som over tid både øker livskvaliteten for mange, og som vil spare samfunnet for både sykehjemsplasser og annet. 

Jeg liker ikke at utviklingen ser ut til å ha medført at man overlater ansvaret for sine nærmeste til offentlige instanser, først og fremst har man et personlig ansvar for sine nærmeste, etter at man har vedgått det kan man bidra til å finne de beste, gjerne kollektive, løsningene på disse utfordringene. Både sosialt entreprenørskap og frivillighet har sin plass her. Jeg tror man må innse at det er områder innenfor helse og eldreomsorg hvor man ikke vil kunne få til økonomisk bærekraft i tradisjonell forstand, og man må ta en debatt på hva som er et offentlig ansvar, og hvor det er mulig å tilrettelegge for at private aktører kan løse problemene der de har bedre forutsetninger for det. Små nisjer og områder som krever stor grad av fleksibilitet kan være eksempler.

Når det gjelder den rene frivilligheten tror jeg absolutt ikke den er død, ei heller at den ligger på sotteseng. Antallet som driver med frivillig arbeid har sunket, samtidig som verdiskapningen i frivillig sektor øker. Man har sett en vridning mot at man heller donerer penger enn tid, noe som igjen har åpnet for at det faktisk er et marked for å tilby tjenester innenfor det man klassisk har ansett å være offentlig eller frivillig sektors ansvarsområde. Slik sett er sosialt entreprenørskap med på å revitalisere frivillig sektor. Disse to er komplementære, ikke konkurrenter.

Det er også mye nytenkning innen frivillig sektor om dagen, blant annet liker jeg ideen om en tidsbank der du gjennom frivillig arbeid i din ungdom kan ta ut frivillige tjenester i din alderdom. I integreringsdebatten burde også frivillig sektor vært trukket frem. Minoriteter er underrepresentert som organisasjonsmedlemmer, mens hele 36 % deltar i frivillig arbeid i løpet av et år (2009). Når det gjelder typen aktiviteter minoriteter engasjerer seg i, ser vi at minoriteter er deltar lite i kultur- og fritidssektoren, men mer aktive enn etniske nordmenn innen velferd, rettighetsarbeid og religiøse organisasjoner. Frivillig sektor klarer altså å integrere store deler av minoritetsbefolkningen.

Hverken Ski-VM eller de store musikkfestivalene kunne blitt arrangert uten frivillig innsats, og folk melder sin interesse og donerer sin tid fordi det gir en merverdi å delta. I følge SSB har nordmenn mest fritid i Europa, og man har aldri hatt så mye fritid som nå. Den skal også gjerne fylles med noe meningsfullt.

Gleder meg til å delta på Workshopen til FERD under VelFERDkonferansen 3. mai. På workshopen er målsettingen å diskutere fram de gode, innovative forretningsmodellene som kan bidra til sosial verdiskapning og til å sette varige, sosiale spor. Workshopen samler FERDs konsernledelse, fageksperter innen humanitært arbeid og sosial verdiskaping, sosiale entreprenører og bedriftseiere.