Demokrati kommer ikke gratis.

Se for deg Siv Jensen, Kristin Halvorsen og Trine Schei Grande hos Den Internasjonale Straffedomstolen i Hague mistenkt for forbrytelser mot menneskeheten. Jens Stoltenberg og Erna Solberg lusker som grå eminenser i skyggene. Etter siste stortingsvalg ble flere hundre nordmenn drept i opptøyer mellom tilhengerne deres, og stortingspolitikerne i Norge kaller ofrene som vitner for ICC for forrædere som vil bli straffet.

I tillegg kan du se for deg at våre tre siste statsministre nå er Norges tre største landeiere, og at den sittende Statsministeren er storeier i Ringnes bryggerier, den viktigste motstanderen eier store deler av Statoil og Orkla. Ingen rikspolitikere betaler skatt, og er de høyest betalte i verden.


På valgdagen kjører busser ut til slummene i utkanten av Norges storbyer for å bringe velgerne til valglokalet. Etter å stemt på "riktig parti" får du betalt to dagslønner fra valgkampkassen til partiet. Du tar imot betalingen med glede i visshet om at det sannsynligvis er de eneste pengene som vil bli "investert" i lokalmiljøet. Tilhører du feil parti risikerer du å bli  avvist ved valglokalet, og kanskje banket opp.


Det er en virkelighet vi ikke kjenner i Norge. En utenkelig tanke. Men dette scenariet er ikke så langt unna realitetene i Kenya i opptakten til neste års presidentvalg.


Vi har nå gått igjennom en valgkamp utenom de vanlige i Norge.  En valgkamp vi kan være stolte av som nasjon. Vi har stått samlet i sorgen, og vernet om demokratiet. Jeg har vært med, men allikevel på sidelinjen. Store deler av valgkampen har jeg hatt et skråblikk på Norge fra Kenya.


I Kenya var det ved sist valg registrert 14 millioner velgere av disse møtte 69 % opp for å stemme. I Norge ble over 40% hjemme ved forrige valg.


I Kenya tror man på demokratiet. Man ønsker å legge nepotisme og tribalisme bak seg. Man tror på demokratiet, og ytringsfriheten fordi man ser hva man har mistet. Vårt demokrati fremstår som en drøm. En uvirkelig utopi for dem som ikke er  inne i den politiske varmen. Demokratiet er ikke en realitet, men store ord som benyttes i valgkamp, og i møter med vestlige ledere. 


Men jeg tror på demokratiet både i Norge og Kenya. Jeg ser en bedring her nede som har vokst frem i vissheten om at siste valgs opptøyer ikke kan få lov til å gjenta seg. Jeg tror på demokratiet i Norge fordi jeg har sett at vi står sammen når det gjelder, og vi tør å ta de vanskelige diskusjonene.


Uansett hvem du er vil du av og til heve et øyebryn over enkelte vedtak, riste litt oppgitt på hodet når politiske prioriteringene virker ulogiske eller bli bekymret når det kuttes eller investeres over en lav sko. 


Det norske demokratiet er kanskje ikke perfekt, men det er det beste alternativet vi har.  Demokratiet kommer ikke gratis. Det krever en innsats fra deg. 


Ta vare på demokratiet. Stem! 


Godt valg!

Afrikanske refleksjoner - FrP og manglende gangsyn i flyktningepolitikken

Amundsen anklager Venstre for å undergrave Schengen-avtalen

Venstre mener Norge må hjelpe Italia med å ta imot afrikanske flyktninger som bruker Libya som transittland til Europa. Per-Willy Amundsen, som er Fremskrittspartiets innvandrings- og integreringspolitiske talsmann, mener dette er et farlig spor som vil medføre at trykket på Europa vil øke dramatisk. Han mener også at Venstres forslag vil bidra til å undergrave Schengen-avtalen.

Les selv, og bedøm om han har grunnlag for sine påstander:

Venstre vil at Norge:
• aktivt involverer seg i prosessen rundt utviklingen av (det felleseuropeiske asylsystemet) CEAS.
• støtter opp under ideen om å utvikle et felles kvotesystem for flyktninger i Europa, for å få slutt på ”asyllotteriet”.
• avsetter penger til EUs flyktningefond, integrasjonsfond og returfond.
• komme på banen når europeiske land bryter FNs flyktningkonvensjon eller andre konvensjoner.
• skal tilby direkte økonomisk og materiell hjelp til land som Hellas og Malta som sliter med å bygge opp bærekraftige asylsystem.
• skal bidra i etableringen av partnerskap med landene immigrantene kommer fra, samt med de landene som migrasjonsstrømmene beveger seg gjennom (transittland) for å bedre beskyttelsen for flyktninger på kort sikt og minske migrasjonsstrømmen på lang sikt. Venstre mener også at norsk innvandringspolitikk må endres.

Derfor vil Venstre:
• at det foretas en menneskerettslig analyse av situasjonen for papirløse i Norge
• at det vurderes når det bør gis permanent oppholdstillatelse for langtidsboende i Norge ut fra ulike modeller i europeiske land
• at praksis for omgjøringsadgang gjennomgås for å se om nye fakta vektlegges i tilstrekkelig grad  • at det gjøres nødvendige endringer i lovteksten slik at barnerettslige perspektiver blir tilstrekkelig ivaretatt
• at også de som oppholder seg ulovlig i landet får rett til helsehjelp utover akutthjelp når det er nødvendig for å unngå alvorlige konsekvenser for personen selv eller andre
• at det vurderes å gi mulighet for dem som søker om beskyttelse, til å endre sin søknad om oppholdstillatelse etter Utlendingslovens kapittel 3 (arbeidsinnvandring) • at saksbehandlingstiden for asylsøkere blir sterkt forkortet
• at Norge jobber for at FNs barnekonvensjon får en egen klagenemd, slik at rettighetene til barn på flukt blir respektert på tvers av landegrensene, både i og utenfor Schengen
• sørge for at asylsøkere gis mulighet til, og oppfordres til, å arbeide mens søknaden behandles
• at mindreårige som har levd uten gyldig oppholdstillatelse må få en ny selvstendig vurdering av sin sak når de når myndighetsalder

Eneste unntaket jeg har hørt FrP vil ha i innvandringspolitikken er når det gjelder familieinnvandring for ektefeller av etniske nordmenn. Venstres forslag er å støtte det Europeiske samarbeidet for å opprettholde en Schengenavtale som vi nyter godt av, men som er under press på grunn av utviklingen i Nord-Afrika.

En ting jeg har skjønt mens jeg har oppholdt meg i Afrika er at de fleste afrikanere har et like nasjonalromantisk forhold til sine hjemland som nordmenn har, og det beste vi kan gjøre for alle parter er å tilrettelegge, og støtte en utvikling som tilsier at de kan bli der de er og ønsker å være. FrP vil helst kutte denne bistanden også, men da må vi også regne med å få dem på døren her hjemme.