 |
| Det er vel stort sett palmer hver søndag her nede |
Palmesøndag.
Nyter en stille og rolig palmesøndag i Nairobi, mens jeg forsøker å holde meg oppdatert på hva som skjer i Norge. Ikke like lett å finne ut hva som skjer bak kulissene når norske nettaviser minner mer og mer på en vulgær utgave av Se og Hør. Debattsidene og kronikkene er oftest ikke på nett, og siden jeg vil beholde troen på menneskeheten leser jeg ikke nettdebatter. Men Fevennen hadde en fin liten kronikk om hvordan tryggheten styrer valget mellom hjemmehjelp og sykehjemsplass.
Det ensidige fokuset på sykehjemsplasser er trist, da jeg vil anta at de fleste eldre ikke er så ulike meg, og ønsker å bo hjemme. Når det gjelder hjemmetjenesten og frivillige besøkstjenester er de viktige for andre grupper enn eldre også. Kjenner til flere med sosial angst hvis, i perioder, omtrent eneste fysiske omgang med andre mennesker er kommunens hjemmetjeneste. En annen gruppe som ville hatt godt av en god hjemmetjeneste er narkomane på rehabilitering. Det er uheldig om disse blir mer eller mindre overlatt til seg selv. På mange måter tror jeg at en god hjemmetjeneste er en god forebyggende tjeneste som over tid både øker livskvaliteten for mange, og som vil spare samfunnet for både sykehjemsplasser og annet.
Jeg liker ikke at utviklingen ser ut til å ha medført at man overlater ansvaret for sine nærmeste til offentlige instanser, først og fremst har man et personlig ansvar for sine nærmeste, etter at man har vedgått det kan man bidra til å finne de beste, gjerne kollektive, løsningene på disse utfordringene. Både sosialt entreprenørskap og frivillighet har sin plass her. Jeg tror man må innse at det er områder innenfor helse og eldreomsorg hvor man ikke vil kunne få til økonomisk bærekraft i tradisjonell forstand, og man må ta en debatt på hva som er et offentlig ansvar, og hvor det er mulig å tilrettelegge for at private aktører kan løse problemene der de har bedre forutsetninger for det. Små nisjer og områder som krever stor grad av fleksibilitet kan være eksempler.
Når det gjelder den rene frivilligheten tror jeg absolutt ikke den er død, ei heller at den ligger på sotteseng. Antallet som driver med frivillig arbeid har sunket, samtidig som verdiskapningen i frivillig sektor øker. Man har sett en vridning mot at man heller donerer penger enn tid, noe som igjen har åpnet for at det faktisk er et marked for å tilby tjenester innenfor det man klassisk har ansett å være offentlig eller frivillig sektors ansvarsområde. Slik sett er sosialt entreprenørskap med på å revitalisere frivillig sektor. Disse to er komplementære, ikke konkurrenter.
Det er også mye nytenkning innen frivillig sektor om dagen, blant annet liker jeg ideen om en tidsbank der du gjennom frivillig arbeid i din ungdom kan ta ut frivillige tjenester i din alderdom. I integreringsdebatten burde også frivillig sektor vært trukket frem. Minoriteter er underrepresentert som organisasjonsmedlemmer, mens hele 36 % deltar i frivillig arbeid i løpet av et år (2009). Når det gjelder typen aktiviteter minoriteter engasjerer seg i, ser vi at minoriteter er deltar lite i kultur- og fritidssektoren, men mer aktive enn etniske nordmenn innen velferd, rettighetsarbeid og religiøse organisasjoner. Frivillig sektor klarer altså å integrere store deler av minoritetsbefolkningen.
Hverken Ski-VM eller de store musikkfestivalene kunne blitt arrangert uten frivillig innsats, og folk melder sin interesse og donerer sin tid fordi det gir en merverdi å delta. I følge SSB har nordmenn mest fritid i Europa, og man har aldri hatt så mye fritid som nå. Den skal også gjerne fylles med noe meningsfullt.
Gleder meg til å delta på Workshopen til FERD under VelFERDkonferansen 3. mai. På workshopen er målsettingen å diskutere fram de gode, innovative forretningsmodellene som kan bidra til sosial verdiskapning og til å sette varige, sosiale spor. Workshopen samler FERDs konsernledelse, fageksperter innen humanitært arbeid og sosial verdiskaping, sosiale entreprenører og bedriftseiere.
