Drømmen om en brønn i Kawangware

I går besøkte vi Kawangware, et slumstrøk i utkanten av Nairobi med ca 100.000 innbyggere, men uten daglig vanntilførsel. Alt er billig i Kawangware foruten vann.

Matatuholdeplassen ved Airport North Road

De fleste innbyggerne her lever på under 1$ dagen, og bruker ca 20 % av inntektene på å kjøpe tilkjørt vann. Det har vært snakk om å bygge et "borehole" (brønn) her, noe som er estimert til å koste rundt 200.000,- kroner. Det er penger som ikke eksisterer på noen budsjetter, men planene møter også motstand lokalt fra alle dem som har som inntektskilde å frakte og selge vann.

Utfordringen er å løse dette problemet. Finne en modell som også ivaretar interessene til vannselgerne eller gir dem en alternativ inntektskilde.

Det å løse et problem kan være med på å skape nye problemer.

Det finnes mange eksempler på dette. Et eksempel man ofte snakker om her nede stammer visstnok fra Tanzania og kampen mot malaria. I det man begynte å dele ut gratis malarianett på landsbygda var ikke disse lokalt produsert selv om man hadde en lokal produsent av malarianett. Denne produsenten nådde ikke opp i anbudet, så da markedet ble oversvømmet av billige og gratis malarianett gikk denne produsenten konkurs, og 400 arbeidere sto uten arbeidsplass og inntekter. Dette skaper jo store ringvirkninger både for dem, deres familie og barn og lokalsamfunnet. Flere tusen mennesker ble negativt påvirket av at man delte ut gratis malarianett.

Bistandsprosjektet var utifra sin målsetting om å redde liv en suksess, men for lokalsamfunnet rundt den lokale produsenten fikk det en noe bitter bismak da man også sendte tusenvis av mennesker ut i fattigdom.

Det finnes også andre eksempler på at gode gjerninger kan ha utilsiktede bivirkninger.

Det er på en måte litt morsomt å tusle rundt i slumområder som Kawangware og Sinai å observere at det er en høy tetthet av merkeklær som Tommy Hilfiger, Ralph Lauren og Diesel på innbyggerne. En gang jeg var på Ngara-markedet som ligger i Nairobi på vei mot Thika fant jeg en veske fra Chanel til salgs på et av bordene. Men ser man nærmere på det er det egentlig ganske trist.

Dette er ikke kopivarer fra Kina, men "the real thing". Ngara er et bruktmarked. Hver dag kommer det kontainere med bruktklær fra Europa og USA til Mombasa. En del av det blir delt ut til ulike prosjekter som barnehjem og skoler i slummen og noe finner veien til bruktmarkeder som Ngara. Bruktklær er stor butikk i Afrika, og jeg kjenner selv ei som driver en bruktbutikk i Thika.

Det er et behov for klær på Afrikas horn. Folk løper stort sett ikke nakne rundt lenger slik som man ser Masaiene gjøre på National Geographic Channel og Travel Channel. De fleste Masaiene jeg kjenner jobber i bank eller som bruktbilselgere, men på landsbygda går de fremdeles tradisjonelt kledd. Litt på grunn av stolthet, litt på grunn av turistene. En av masaiene jeg har blitt kjent med jobber som aksjemegler i en investeringsbank i Nairobi. Han går i "pinstripe-suits" kjøpt på Harrods ved Knightbridge i London, men har fremdeles et masaifarget tørkle i halsen. Egentlig ganske stilig.

Nairobi ligger på 1700 meters høyde, og kan faktisk være ganske kjølig. Nå er det nede i ca 12 grader nattestid, og de færreste har oppvarming så det er 12 grader både inne og ute, så ja man trenger klær, og bruktklær fyller et behov. Men det er alltid et men.

I det bruktklærne oversvømmer markedene her nede er det ikke lenger noe marked for lokalproduserte hverdagsklær. Alt er enten billigprodukter fra Kina eller bruktklær fra Vesten, så skredderkunsten er utdøende her som i Norge. Det finnes fremdeles en del skreddere som reparer klær og andre tekstiler, men lite nyproduksjon. Disse kalles fundier som vel kan oversettes med reparatører. Alle som fikser noe er en fundi.

Dersom man er opptatt av utvikling i Afrika er dette trist å observere da man neppe kommer til å kunne kopiere Kinas og andre asiatiske lands suksessoppskrift med å benytte tilgangen til rimelig ufaglært arbeidskraft til tekstilproduksjon. Tekstilproduksjon har dratt i gang industrielle revolusjonener siden Europa fikk startet sin med oppfinnelsen av "Spinning-Jenny" og asiatiske lands økonomiske vekst har vært vel så drevet av tekstilindustrien som av teknologi.

Utfordringen er altså å løse et problem uten å skape noen utilsiktede nye problemer. Ved at vi har oversvømt Afrika med våre avlagte klær har vi også muligens tatt fra dem den mest opplagte veien til økonomisk utvikling.

Punktering, dekkskift og bobler i Nairobi

Hadde min første punktering her nede, i et noe suspekt område i utkanten av et av Nairobis slumområder.

Ikke drømmescenarioet når man er alene, og helt tydelig ikke hører til i området. Men må man så må man. I det jeg svinger inn til siden blir jeg omringet av en folkemengde som før jeg har fått sjekket hva som er galt setter i gang med å skifte dekket for meg. Fem minutter senere kjører jeg videre med nytt dekk, noen nye venner og en opplevelse rikere.

Snapshot fra nabolaget

For en halvtime siden oppdaget jeg at jeg hadde en liten punktering på bakdekket også. Ungene lo godt av den dresskledde mzunguen som bannet og steiket på et uforståelig språk mens han skiftet dekk.

Nå venter jeg på at Mr.Fixit fikser dekkene. *sukk*


Er egentlig overraskende at jeg ikke har hatt bilproblemer før. Problemfritt bilhold kjennetegner ikke akkurat Afrika, men heldigvis er folk stort sett veldig hjelpsomme. Jeg laget meg en nødpakke til bilen som blant annet inneholder panga (machete), leatherman-tool, epoxylim og sovepose. Er godt forberedt, men har ikke hatt bruk for det enda. Men den dagen kommer.

Skulle egentlig vært på Kenya Trade Show 2011 nå, men det får bare vente til bilen igjen er kjørbar. Kenya Trade Show er en internasjonal messe for handel med deltakere fra over 20 land. De fleste fra Afrika og Midt-Østen, men også utstillere fra Spania og Tyskland. Tror jeg er den eneste fra Norge, men er ikke sikker.

Oppi alt snakket om nødhjelp til de sultrammede på Afrikas horn, og bistandssnakk er det lett å glemme at det er en økende andel ordinær industri og handel i regionen. Holder man nødhjelpen utenfor ser man at handel er viktigere enn man skulle få inntrykk av. Kenya er et utviklingsland ja, og deler av regionen mangler det meste, men det er en utvikling her, og et fungerende marked som driver utviklingen vel så mye som bistandsprosjektene. Øst-Afrika trenger begge deler, og er ikke selv i stand til å takle en humanitær krise som sultkatastrofen i Somalia og deler av Kenya og Etiopia.

Jeg har egentlig mye jeg har lyst til å si om dette.

Har selv sett hvordan et bistandsprosjekt kan ødelegge et velfungerende marked. Hvordan bistands"turismen" kan drive opp prisene i et område som er så heldig å ha et prosjekt i nærheten, og derigjennom skape en boble som driver de fattigste vekk fra området.

Matprisene i for eksempel Kisumu, som er kjennetegnet av mye bistandsprosjekter er gjennomgående høyere enn i Nairobi. Enkelte varer og tjenester er dobbelt så dyre i nærheten av større bistandsprosjekter enn de er i Nairobi.

Når bistandsmidlene forsvinner punkterer boblen, og man har en situasjon som kan være verre enn utgangspunktet, spesielt i de tilfeller der menneskene i området er blitt avhengiggjort av bistanden. De sitter ofte igjen med en bitterhet i stedet for å ha blitt "empowered", gjerne med en nybygget skole, helsestasjon eller lignende det ikke finnes midler til å drive.

Jeg mener at bistandens viktigste oppgave i dag bør være å skaffe bærekraftige arbeidsplasser basert på de faktiske forhold i området man operer. Gjerne gjennom utdanning, men vel så viktig er å skape arbeidsplasser og industri til dem som er ferdig utdannet.

75 % av skoleferdig ungdom i Kenya går i dag arbeidsledige i lang tid etter endt skolegang, og ca 40 % får seg aldri en jobb i formell sektor. De livnærer seg av småhandel og løsarbeiderjobber.

Men nå kom Mr. Fixit, så vi får skifte dekk, og jeg får komme meg avgårde. 3 timer forsinket er ikke så verst når man er på afrikatid.

Oljerørbrannen i Kenya: Norske Svein så røyk flere kilometer unna - VG Nett om Kenya

Har vært en røff dag. Ikke nok med dette, så ble jeg vitne til en ulykke på vei hjem hvor en mann falt ned fra lasteplanet på en pick-up og ble hengende etter bilen flere meter. Gikk heldigvis nokså bra med han.

Oljerørbrannen i Kenya: Norske Svein så røyk flere kilometer unna - VG Nett om Kenya:

'via Blog this'

Demokrati kommer ikke gratis.

Se for deg Siv Jensen, Kristin Halvorsen og Trine Schei Grande hos Den Internasjonale Straffedomstolen i Hague mistenkt for forbrytelser mot menneskeheten. Jens Stoltenberg og Erna Solberg lusker som grå eminenser i skyggene. Etter siste stortingsvalg ble flere hundre nordmenn drept i opptøyer mellom tilhengerne deres, og stortingspolitikerne i Norge kaller ofrene som vitner for ICC for forrædere som vil bli straffet.

I tillegg kan du se for deg at våre tre siste statsministre nå er Norges tre største landeiere, og at den sittende Statsministeren er storeier i Ringnes bryggerier, den viktigste motstanderen eier store deler av Statoil og Orkla. Ingen rikspolitikere betaler skatt, og er de høyest betalte i verden.


På valgdagen kjører busser ut til slummene i utkanten av Norges storbyer for å bringe velgerne til valglokalet. Etter å stemt på "riktig parti" får du betalt to dagslønner fra valgkampkassen til partiet. Du tar imot betalingen med glede i visshet om at det sannsynligvis er de eneste pengene som vil bli "investert" i lokalmiljøet. Tilhører du feil parti risikerer du å bli  avvist ved valglokalet, og kanskje banket opp.


Det er en virkelighet vi ikke kjenner i Norge. En utenkelig tanke. Men dette scenariet er ikke så langt unna realitetene i Kenya i opptakten til neste års presidentvalg.


Vi har nå gått igjennom en valgkamp utenom de vanlige i Norge.  En valgkamp vi kan være stolte av som nasjon. Vi har stått samlet i sorgen, og vernet om demokratiet. Jeg har vært med, men allikevel på sidelinjen. Store deler av valgkampen har jeg hatt et skråblikk på Norge fra Kenya.


I Kenya var det ved sist valg registrert 14 millioner velgere av disse møtte 69 % opp for å stemme. I Norge ble over 40% hjemme ved forrige valg.


I Kenya tror man på demokratiet. Man ønsker å legge nepotisme og tribalisme bak seg. Man tror på demokratiet, og ytringsfriheten fordi man ser hva man har mistet. Vårt demokrati fremstår som en drøm. En uvirkelig utopi for dem som ikke er  inne i den politiske varmen. Demokratiet er ikke en realitet, men store ord som benyttes i valgkamp, og i møter med vestlige ledere. 


Men jeg tror på demokratiet både i Norge og Kenya. Jeg ser en bedring her nede som har vokst frem i vissheten om at siste valgs opptøyer ikke kan få lov til å gjenta seg. Jeg tror på demokratiet i Norge fordi jeg har sett at vi står sammen når det gjelder, og vi tør å ta de vanskelige diskusjonene.


Uansett hvem du er vil du av og til heve et øyebryn over enkelte vedtak, riste litt oppgitt på hodet når politiske prioriteringene virker ulogiske eller bli bekymret når det kuttes eller investeres over en lav sko. 


Det norske demokratiet er kanskje ikke perfekt, men det er det beste alternativet vi har.  Demokratiet kommer ikke gratis. Det krever en innsats fra deg. 


Ta vare på demokratiet. Stem! 


Godt valg!

Nyhetsbrev fra EASEN

Arbeidet med å spre sosialt entreprenørskap i Øst-Afrika går videre. East African Social Enterprise Network er et knutepunkt i dette arbeidet, og vi forsøker å spre det glade budskap så godt vi kan. I løpet av det året nettverket har eksistert har vi merket en betydelig interesseøkning for feltet. Vi har gjennomført ulike aktiviteter for å øke kunnskapen og interessen for sosialt entreprenørskap i regionen, og har nettverket oppe og stå i både Kenya og Uganda.


Nyhetsbrevet (på engelsk) finner du her: EASEN Newsletter 9th September 2011:

Dagens verdiskapning er morgendagens velferd

Kristiansand trenger en offensiv næringspolitikk som stimulerer og som legger forholdene til rette for gründere og et mangfold av verdiskapende innovasjon. Vår fremtidige velferd og livskvalitet er avhengig av et variert og verdiskapende næringsliv, drevet fram av mennesker med motivasjon, vilje og evne til skape noe nytt. Da må vi gjøre det attraktivt for slike mennesker å satse.

For Kristiansand Venstre er det enkelte menneske utgangspunktet for utvikling og fremgang så vel som verdiskaping og velferd. Venstres næringspolitikk har derfor et høyere mål for øyet enn kun økonomisk vekst og materiell velstand i tradisjonell forstand -- vi vil gi næringsutviklingen et mer liberalt og menneskelig uttrykk.

Kristiansand Venstre mener at de som velger å starte opp for seg selv bør oppmuntres, ikke straffes. Det å starte som selvstendig næringsdrivende er ofte en startfase for nye fremtidsrettede bedrifter. Kristiansand trenger flere slike, og derfor ønsker vi å bedre vilkårene og rettighetene for selvstendig næringsdrivende.

Videre vil vi ha et mer åpent og inkluderende arbeidsliv hvor hver enkelt har mulighet til å
realisere mest mulig av sitt potensial, der stengslene mellom sektorer er brutt ned, og der det
er naturlig å veksle mellom rollene som arbeidstaker, arbeidsgiver og det å drive sin egen
virksomhet i løpet av en yrkeskarriere. Jo bedre vi lykkes med dette, desto bedre vil vi også
mestre overgangen til en mer dynamisk og innovativ økonomi.

Venstre har jobbet med innovative løsninger på sosiale problemer siden opprettelsen av Kvinnesaksforeningen, Norske Kvinners Sanitetsforening og innføringen av kvinnelig stemmerett tidlig i forrige århundre. Verdibasert, sosialt entreprenørskap vil gi flere mennesker mulighet til å skape et levebrød av sine hjertesaker, samtidig som det offentlige får tilført engasjement, entusiasme, individbaserte tilbud og en (kjærkommen) fornyelse og kvalitetsheving. Det offentlig kan ikke løse alt alene, og det er ikke bare de religiøse eller idélle organisasjonene som har et varmt hjerte. Sosiale entreprenører kan levere skreddersøm som utfyller systemene, gode småskalaløsninger til skole, helsevesen, barnevern og kriminalomsorg.  

Kristiansand trenger flere initiativ som Wayback og Livsglede for eldre. Initiativ som tar enkeltmennesket på alvor. Gjennom å tilrettelegge for at denne typen initiativ får den nødvendige kommunale støtte kan man sikre at mennesker som ellers ville falt utenfor samfunnet får utnyttet sine egenskaper, og tilfører kommunen ytterligere ressurser.

Statlige og kommunale innkjøpsordninger må tilpasses små aktører og gi dem reelle muligheter til å konkurrere om å levere kvalitet til offentlig velferd.

Men for at Sosialt Entreprenørskap skal få størst mulig gjennomslag er det viktig at man får en tverrpolitisk enighet om at de nærmeste er de beste til å løse sosiale problemer, og at private Sosialt Entreprenørskapsinitiativ ikke er en trussel, men en styrke. Medmenneskelighet og omsorg er for viktig til å kunne overlates det offentlige alene.

Til slutt mener vi at det innovative næringsliv er avhengig av en fri og mangfoldig forskning,
og sammen kan forskningen og næringslivet drive hverandre fremover. Venstre ønsker derfor
å gi forskningen mer autonomi, mangfold og frihet til å eksperimentere enn den har i dag.

Framtidens velferdssamfunn avhenger av et nyskapende næringsliv. Derfor er det å legge til
rette for at flere våger å gjøre et forsøk på å realisere en god idé en viktig politisk prioritering
for Kristiansand Venstre.


Svein Mork Dahl
4. Kandidat Kristiansand Venstre

Social Investment Manual

Social Investment Manual - An Introduction for Social Entrepreneurs ble lansert i dag.  En fin innføring for sosiale entreprenører, men også andre om ekstern fnansiering av sosiale virksomheter.

Selve manualen finner du her: Social Investment Manual

Interessert i å gjøre forretninger med afrikanske bedrifter ?

Norwegian-African Business Summit vil koble norske bedrifter med internasjonale ambisjoner, investorer og andre med interesse for å vite mer om verdens mest spennende fremvoksende markeder med afrikanske bedrifter.

For mer informasjon: :http://norwegianafrican.no/conference eller du kan kontakte undertegnede på info(a) inventure.no.

En oversikt over det Øst-Afrikanske markedet kan du finne her.