*iHub Nairobi - Nairobis innovasjonslab

Etter at jeg har vært her i Nairobi en stund har jeg fått en viss oversikt over hvor det "skjer" i Nairobi, og *iHub er et av de stedene som virkelig koker av innovasjon.

*iHub er et innovasjonslaboratorium for teknologi og et felleskap for unge entreprenører, utviklere og programmerere, og en del av det som kalles "Silicon Savannah". Dette er et fremvoksende afrikansk IT-miljø som har store ambisjoner om å bli verdens mest nyskapende og innovative miljø på mobile tjenester og web, samt skyve India ned på andreplassen når det gjelder outsourcing og drift av IT-tjenester.

Bilde fra *iHubs m:lab for utviklingen av mobile tjenester

*iHub er et åpent felleskap og innovasjonsrom der medlemmene kan komme og benytte seg av fasilitetene gratis, og det er også mulig å leie semi-permanente kontorplasser i kritiske faser for virksomheten. Husleien er sponset blant annet av Nokia og Google. I tillegg er *iHub støttet av Omidyar Network et filantropisk investeringsselskap opprettet av grunnleggeren av Ebay. Selve hubben ligger i 5. etasje av Bishop Magua Centre på Ngong Road noen kilometers kjøring fra Karen Blixens farm.

Du kan gjerne kalle det en inkubator for oppstartsselskaper i teknologisektoren, men selv foretrekker vi å kalle det en akseleratorprosess der tilgang til hubben gir entreprenørene tilgang til kompetanse, infrastruktur, muligheter for tilgang til kapital og et internasjonalt kontaktnett. I det selskapet er oppe og står på egne ben flytter man ut av hubben, men beholder medlemskapet. Mange av entreprenørene vil senere komme tilbake som mentorer og investorer.

Nairobi Skyline

 *iHubs suksess er bygget på fem prinsipper:

1. Innovasjon
2. Felleskap

3. Entreprenørskap

4. Business Mentoring

5. Forskning

Denne miksen har vært ny for Kenya og Afrika der den teknologiske utvikling tidligere har vært hemmet av mangel på infrastruktur og tilgang på kunnskap og kapital. *iHub har fyllt et vakuum som har fått skaperkraft og innovasjonslyst frem i lyset i et samfunn som tradisjonellt er veldig konservativt og konformt. *iHub har gjort det kult å være visjonær.

Kanskje det mest kjente initiativet som er sprunget ut av miljøet rundt *iHub er Ushadidi. Ushadidi betyr vitnemål på Swahili, og tjenesten ble lansert under opptøyene etter presidentvalget i Kenya i 2007. Det ble drept over 1400 personer under disse opptøyene etter valget, og over 300.000 mennesker ble fordrevet fra sine hjem i en etnisk rensing av områder i Kenya. Det er fremdeles flere 100.000 IDP'er eller internt fordrevne flyktninger som lever i flyktningeleirer i Kenya.

Ushadidi er en plattform for borgerjournalistikk som tillot øyenvitner å rapportere inn hendelser under opptøyene via mobiltelefon, og disse rapportene har vært viktige bevis i prosessen mot å få stilt gjerningsmennene til ansvar. Ushadidi er senere blitt brukt også i konflikt- og krisesoner andre steder i verden, deriblant Haiti og Japan.

SocEntLab og undertegnede flytter inn på *iHub et par dager i uken for å jobbe med sosialt entreprenørskap, bærekraftig næringsutvikling og hvordan vi kan bruke teknologiske løsninger for å skape positive samfunnsendringer. I tillegg vil jeg jobbe med å være mentor, og jobbe sammen med *iHub og andre partnere på egne prosjekter.

Åpen innovasjon handler mye om å bygge nettverk for kunnskapsdeling, men den største utfordringen for afrikanske entreprenører er tilgangen på kapital og markeder utenfor hjemmemarkedet. Vi har gjennomført en undersøkelse som bekrefter dette sammen med VC4Africa, et nettverk som jobber med å øke interessen for venture capital investeringer i Africa, og skal i februar gjennomføre det første uformelle møtet i VC4Africa i Oslo for de som er interessert i det.

Teknologiske løsninger skaper positive endringer i afrika. Mobile betalingstjenester som M-Pesa har gitt mennesker som tidligere ikke hadde tilgang på banktjenester en enkel løsning for overføring av penger, kjøp av tjenester og betaling av regninger.Her kan du virkelig snakke om en teknologisk revolusjon.

I 2007 når M-Pesa ble lansert hadde kun 7 % av Kenyas befolkning tilgang til banktjenester, i dag er det samme tallet 40 %, og du finner over 18000 M-Pesa-filialer over hele Kenya. Selv i Ndoru, et lite handelssentrum i Nyanza, en av kenyas fattigste regioner, fant jeg en MPesa-filial da jeg besøkte stedet i fjor. Jeg bruker selv stadig M-Pesa til å betale strøm og vann, samt telefonregningen. M-Pesa har nå blitt en eksportartikkel, og i dag kan du sende penger fra Storbritannia til Kenya med tjenesten, og konseptet er også lansert i Tanzania, Afghanistan, Sør-Afrika, og med planer om utvidelse til både India og Egypt.

Ifølge Verdensbanken var det per 2011 i Afrika sør for Sahara 8,8 % som bruker internett og 37,3 % av befolkningen som har mobiltelefon. Her i Kenya er disse tallene noe høyere, og over 63 % av befolkningen har i dag mobiltelefon. Ifølge Business Monitor International vil 100 % av befolkningen i Kenya og Tanzania ha tilgang til mobiltelefon i løpet av 2013. Det man her ser er en mobilrevolusjon, og *iHub er en pådriverne ved å tilby en plattform hvor utviklere og entreprenører kan utveksle ideer, få tilgang til infrastruktur og ikke minst møte investorer og samarbeidspartnere.

*iHub er blitt et levende innovasjonslaboratorium som gjennom samarbeid og åpenhet har blitt en modell for hubber og inkubatorer over hele Afrika. Som en av utviklerne sa til meg er *iHub en ikke bare et kontorfelleskap, men en feiring av kraften i afrikanske ideer.

Video fra byggingen av *iHub

SocEntLab East Africa: Nobel Peace Price to Africans

SocEntLab East Africa: Nobel Peace Price to Africans: Nobel Peace Price to Africans, Africas first female president Ellen Johnson-Sirleaf, peace activist Leymah Roberta Gbowee and yemenite T...

Inventure Management Ltd.: VC4Africa Meetup - Oslo, Norway - Eventbrite

Inventure Management Ltd.: VC4Africa Meetup - Oslo, Norway - Eventbrite: Our fellow member Svein Mork Dahl has stepped forward with the idea to host the first VC4Africa meetup to be help in Oslo, Norway. I think ...

SocEntLab East Africa: Africans want to be entrepreneurs and don’t want t...

SocEntLab East Africa: Africans want to be entrepreneurs and don’t want t...: Erin Burnett interviewed Dr. Dambisa Moyo, the author “Dead Aid: Why Aid is Not Working and How There is a Better Way For Africa.” ...

SocEntLab East Africa: SocEntLab + *iHub_ Nairobi

Vi flytter inn sammen med *iHub Nairobi noen dager i uken for å jobbe med techies om sosialt entreprenørskap og hvordan teknologien kan skape endring i Afrika.

Kommer mer om *iHub senere.

SocEntLab East Africa: SocEntLab + *iHub_ Nairobi: Our new innovation playground in Nairobi. Come visit! *iHub_ – Nairobi’s Innovation Hub for the technology community is an open space fo...

Changing Power - grenseløs sosial innovasjon

Vår visjon er å utvikle opplæringsmateriell og rådgivningstjenester innenfor bærekraftig utvikling for det norske og internasjonale markedet, samt fasilitere for norsk bærekraftig næringsutvikling i Øst-Afrika.

Changing Power er et konsept for kunnskapsformidling, og et verktøy for bærekraftig utvikling og samfunnsansvar. Changing Power knytter konsulenttjenester og workshops rettet mot samfunnsansvarlige virksomheter i Norge opp mot konkret bærekraftig utvikling i Øst-Afrika.

Første steg i prosessen er å utvikle et opplæringsverktøy, workshop, bok og instruksjonsvideo på norsk, engelsk og kiswahili til bruk i Øst-Afrika og Norge. Konseptet vil også inneholde en kortfilm og en workshop tilpasset bruk i skolen og andre virksomheter. La det bli et undervisningsopplegg om miljø og bærekraftig utvikling tilpasset de lokale forholdene i regionene man opererer. Man vil i forbindelse med dette lage en opplæringspakke og foredrag som vil tilbys skoler og ulike utdanningsinstitusjoner, samt offentlige og private virksomheter i Norge. En tilsvarende pakke vil være tilgjengelig for bruk i bistandsprosjekter i Øst-Afrika, og workshopen, boken og kortfilmen vil ta for seg konkrete prosjekter i Kenya som selv vil gjennomgå opplæringspakken.

Gjennom sosiale medier og interaktivitet vil man kunne gi alle norske deltakere en felles forståelse og ramme for bedriftens samfunnsansvar og bærekraftig utvikling i dialog med deltakere i Øst-Afrika.

Workshopen vil kunne ta for seg, og løse, konkrete problemer på landsbygda i afrika i realtid.

Viktige satsingsområder er:

· Sol- , vind-, geotermisk- og bioenergi
· Rent vann
· Miljø
· Kommunikasjon (IKT/ nett)
· Byggevirksomhet
· Ansvarlige investeringer

Små tiltak og endringer i folks liv som har gjort hverdagen enklere, men som også avhjelper miljø og klimaproblemer både lokalt og globalt, og hvor mennesker møtes over landegrensene og løser problemene i fellesskap.

Friendly Safari Norge: Lyst på safari i Kenya?

Friendly Safari Norge: Lyst på safari i Kenya?: I samarbeid med SocEntLab og lokale aktører i reiselivsbransjen i Kenya kan vi nå tilby ekslusive, skreddersydde og ansvarlige safarir...

Inventure Management Ltd.: KENYA Investment Guide

Inventure Management Ltd.: KENYA Investment Guide: KENYA Investment Guide Openness to Foreign Investment The Government of Kenya encourages foreign direct investment. Multinational ...

Å rive slummen er å flytte problemet

Utdrag fra dette innlegget blir også publisert på Amnestys blogg på http://blogg.amnesty.no/ .


Mandag gjennomførte Amnesty International i Kenya en demonstrasjon foran Sheria House i Nairobi. Sheria House er regjeringsadvokatens kontorer, og demonstrasjonen skulle skape oppmerksomhet rundt kravene om å stoppe de tvungne utkastelsene og rivingen av boliger i Nairobis slumområder.

Slum i Embakasi

Amnesty og andre aktivister kjemper for å beskytte innbyggernes rettigheter i slummen, og sikre at disse blir hørt i forbindelse med arbeidet som foregår som i utgangspunktet er ment å bedre deres forhold, men som i realiteten skaper usikkerhet og fattigdom.

Godt over en million mennesker lever under uverdige forhold i Kenyas slumområder, og Kenyas planer om en oppgradering av slumområdene i Nairobi har gjort forholdene enda verre for innbyggerne i slumområder som Mathare, Kibera, Kawangware og ikke minst Sinai, som fikk endel oppmerksomhet også i Norge etter at en oljerørledning sprang lekk, og den etterfølgende brannen drepte 120 mennensker.

Deler av Sinaislummen er bygget oppå en oljerørledning noe som selvfølgelig utgjør en sikkerhetsrisiko for innbyggerne, men innbyggerne ønsker ikke å flytte fra hjemmene sine, og de har heller ingen alternativer. Jeg var selv vitne til brannen, da jeg oppholdt meg et par kilometer unna da det smalt. Jeg kunne se røyken som kom drivende fra terrassen hvor jeg var, og senere besøkte vi også redningsarbeidet. En uke senere dukket det fremdeles opp lik i elva der folk i desperasjon hadde kastet seg i vannet i et håp om å slukke flammene som omfattet dem, men lekkasjen hadde også fylt elva med brennbar olje.

For oss som oppholder oss i Nairobi og Kenya er det trist å se at myndighetene velger å gjennomføre tvangsutkastelser og riving uten at man har alternativer klare til de tidligere innbyggerne. Jeg har selv vært og besøkt Kibera, Kawangware, Mathare og Sinai, samt mindre såkallte “uformelle bosettinger” (les: slum) i tiden jeg har vært i Kenya. Det gjennomgående temaet som kommer opp når man snakker med innbyggerne er at de i og for seg er positive til en oppgradering av levekårene i slummen, men at usikkerheten rundt hva som skjer er både frustrerende og ødeleggende for dem som blir rammet av tvangsutkastelsene.

Min første opplevelse i slummen i Nairobi var da jeg i fjor ble tatt med på et besøk i Mathare for å besøke en VCT-klinikk som driver testing og rådgivning mot HIV/AIDS. Etter besøket, da vi satt på Thorn Tree Cafè på et av Nairobis beste hotell og spiste middag, sa jeg til de to kenyanerne som hadde vist meg rundt i Mathare og den HIV/AIDS-klinikken de jobbet på at jeg hadde følt meg så trygg, og det var på grunn av at jeg hadde hatt dem til å passe på meg. Jeg ble møtt med et overrasket blikk, og en latter før de fortalte meg at sannheten var det omvendte. Det var ikke jeg som var trygg fordi de hadde vært der, men de hadde vært tryggere fordi de hadde med seg en mzungu (hvit mann). “Uten deg kunne man gjort nesten hva som helst med meg.” sa den kvinnelige labteknikeren, “Politiet løfter ikke en finger om en kvinne blir voldtatt i slummen, men dersom en mzungu blir utsatt for noe vet innbyggerne at politiet kommer og trakasserer dem i ukesvis. Slike historier rammer turismen og Kenyas inntekter. Jeg ville aldri beveget meg rundt her alene, spesielt ikke på kveldstid.” Hennes mannlige kollega bekreftet forholdet før hun fortsatte: “Mathare er ikke en del av det offisielle Kenya, og har sin egen indrejustis. Det er veldig sjelden vi ser representanter for det offisielle Kenya her. Vi mangler alt. Gjengene styrer det meste som skjer, og krever beskyttelsespenger av innbyggerne, de innkrever “avgifter” på strøm og vann, samt “bompenger” for å komme inn og ut av områdene de kontrollerer. I Mathare er det mobben som rår. Du la kanskje ikke merke til dem mens vi var der, men de var der, og vi passerte dem både på vei inn og ut. De holdt avstand mens vi var sammen med deg, men neste gang vi passerer vil de kreve oss for ekstra penger fordi vi har vært sammen med en mzungu.”

Jeg vil aldri kunne forstå hvordan det er å bo i Nairobis slumområder. Til det er det bare en ting å si. Jeg har rett og slett feil farge, feil kulturell bakgrunn, og er ikke i stand til å ta de små signalene som er så avgjørende for å overleve i slummen. Etter å ha vært her en stund er det selvsagt noe bedret, men forstå det vil jeg aldri, rett og slett fordi folk oppfører seg annerledes når jeg er i nærheten.

Trenger vel ingen nærmere forklaring

Når man tenker på slumområder tenker man ofte på bølgeblikkskur i utkanten av verdens storbyer, men det er ikke hele sannheten i Nairobi. Endel av slumområdene ligger i nærheten av områder som gjerne er populære til boligformål og industri. Det er en symbiose mellom tilgangen til arbeid og hvor slumområdene etablerer seg. Noen av områdene er eldre bosettinger som Mathare, og ligger bare noen kilometer fra Nairobi sentrum, eksempelvis ligger også Kibera tett opp til et av de mest velstående boligområdene i Nairobi og 5 kilometer fra sentrum. Sinai-slummen ligger i tilknytning til det største industriområdet i Nairobi.

Slumområdene vokser frem fordi det er et marked for arbeidskraft i området som tiltrekker seg løsarbeidere og deres familier, og senere tjenestetilbydere som tilbyr ulike tjenester som frisører og skjønnhetssalonger, puber og cafèer som serverer Tusker-øl sammen med nyama choma og ugali. Nyama choma er grillet geit og Ugali en maiskake som er vanlig kost i Kenya.

Jeg har selv sett hvordan mindre uformelle bosettinger vokser opp rundt utbyggingen av boligområder i Nairobi. Først kommer løsarbeiderne og bygningsarbeiderne som arbeider på utbyggingen og etablerer seg med familien i bølgeblikkskurene sine, deretter tjenestetilbyderne. Når utbyggingen er ferdig, og de mer velstående har flyttet inn på innsiden av gjerdene, drar enkelte av løsarbeiderne videre, mens mange blir igjen sammen med tjenestetilbyderne for å tilby tjenester som husvask, bilvask, søppelhåndtering og annet forefallende arbeid til innbyggerne i boligområdet. De mer veletablerte områdene har egne møbelsnekkere og butikker.

Jeg kan selv se ut på en av disse bosettingene fra hjemmekontoret mitt, og følge livet der på nært hold. Selv sitter jeg trygt på innsiden av gjerdet, mens det er disse innbyggerne som rammes av Kenyas planer om oppgraderinger av slummen. Det er disse Amnesty og andre aktivister jobber for skal bli hørt og hensyntatt i prosessen. Det er for disse et par hundre mennesker møtte opp utenfor Sheria House på mandag i en fredelig demonstrasjon for å protestere mot den behandlingen de får. Det er ikke mer enn et halvt år siden et hundretalls butikker ble revet utenfor boligområdet hvor vi bor, og et hundretalls fattige familier ble uten inntekter. 


For det er ikke slik at problemene forsvinner selv om man fjerner slummen, og erstatter denne med bedre boliger og oppgraderte boligområder. De tidligere beboerne har nemlig ikke råd til å flytte inn i disse, men flytter seg til nye områder for å bygge opp igjen tilværelsen sin på nytt.

Her ser jeg at butikkene og bølgeblikkskurene har begynt å dukke opp igjen bare en 6-700 meter fra  der de ble revet.

Drømmen om en brønn i Kawangware

I går besøkte vi Kawangware, et slumstrøk i utkanten av Nairobi med ca 100.000 innbyggere, men uten daglig vanntilførsel. Alt er billig i Kawangware foruten vann.

Matatuholdeplassen ved Airport North Road

De fleste innbyggerne her lever på under 1$ dagen, og bruker ca 20 % av inntektene på å kjøpe tilkjørt vann. Det har vært snakk om å bygge et "borehole" (brønn) her, noe som er estimert til å koste rundt 200.000,- kroner. Det er penger som ikke eksisterer på noen budsjetter, men planene møter også motstand lokalt fra alle dem som har som inntektskilde å frakte og selge vann.

Utfordringen er å løse dette problemet. Finne en modell som også ivaretar interessene til vannselgerne eller gir dem en alternativ inntektskilde.

Det å løse et problem kan være med på å skape nye problemer.

Det finnes mange eksempler på dette. Et eksempel man ofte snakker om her nede stammer visstnok fra Tanzania og kampen mot malaria. I det man begynte å dele ut gratis malarianett på landsbygda var ikke disse lokalt produsert selv om man hadde en lokal produsent av malarianett. Denne produsenten nådde ikke opp i anbudet, så da markedet ble oversvømmet av billige og gratis malarianett gikk denne produsenten konkurs, og 400 arbeidere sto uten arbeidsplass og inntekter. Dette skaper jo store ringvirkninger både for dem, deres familie og barn og lokalsamfunnet. Flere tusen mennesker ble negativt påvirket av at man delte ut gratis malarianett.

Bistandsprosjektet var utifra sin målsetting om å redde liv en suksess, men for lokalsamfunnet rundt den lokale produsenten fikk det en noe bitter bismak da man også sendte tusenvis av mennesker ut i fattigdom.

Det finnes også andre eksempler på at gode gjerninger kan ha utilsiktede bivirkninger.

Det er på en måte litt morsomt å tusle rundt i slumområder som Kawangware og Sinai å observere at det er en høy tetthet av merkeklær som Tommy Hilfiger, Ralph Lauren og Diesel på innbyggerne. En gang jeg var på Ngara-markedet som ligger i Nairobi på vei mot Thika fant jeg en veske fra Chanel til salgs på et av bordene. Men ser man nærmere på det er det egentlig ganske trist.

Dette er ikke kopivarer fra Kina, men "the real thing". Ngara er et bruktmarked. Hver dag kommer det kontainere med bruktklær fra Europa og USA til Mombasa. En del av det blir delt ut til ulike prosjekter som barnehjem og skoler i slummen og noe finner veien til bruktmarkeder som Ngara. Bruktklær er stor butikk i Afrika, og jeg kjenner selv ei som driver en bruktbutikk i Thika.

Det er et behov for klær på Afrikas horn. Folk løper stort sett ikke nakne rundt lenger slik som man ser Masaiene gjøre på National Geographic Channel og Travel Channel. De fleste Masaiene jeg kjenner jobber i bank eller som bruktbilselgere, men på landsbygda går de fremdeles tradisjonelt kledd. Litt på grunn av stolthet, litt på grunn av turistene. En av masaiene jeg har blitt kjent med jobber som aksjemegler i en investeringsbank i Nairobi. Han går i "pinstripe-suits" kjøpt på Harrods ved Knightbridge i London, men har fremdeles et masaifarget tørkle i halsen. Egentlig ganske stilig.

Nairobi ligger på 1700 meters høyde, og kan faktisk være ganske kjølig. Nå er det nede i ca 12 grader nattestid, og de færreste har oppvarming så det er 12 grader både inne og ute, så ja man trenger klær, og bruktklær fyller et behov. Men det er alltid et men.

I det bruktklærne oversvømmer markedene her nede er det ikke lenger noe marked for lokalproduserte hverdagsklær. Alt er enten billigprodukter fra Kina eller bruktklær fra Vesten, så skredderkunsten er utdøende her som i Norge. Det finnes fremdeles en del skreddere som reparer klær og andre tekstiler, men lite nyproduksjon. Disse kalles fundier som vel kan oversettes med reparatører. Alle som fikser noe er en fundi.

Dersom man er opptatt av utvikling i Afrika er dette trist å observere da man neppe kommer til å kunne kopiere Kinas og andre asiatiske lands suksessoppskrift med å benytte tilgangen til rimelig ufaglært arbeidskraft til tekstilproduksjon. Tekstilproduksjon har dratt i gang industrielle revolusjonener siden Europa fikk startet sin med oppfinnelsen av "Spinning-Jenny" og asiatiske lands økonomiske vekst har vært vel så drevet av tekstilindustrien som av teknologi.

Utfordringen er altså å løse et problem uten å skape noen utilsiktede nye problemer. Ved at vi har oversvømt Afrika med våre avlagte klær har vi også muligens tatt fra dem den mest opplagte veien til økonomisk utvikling.

Punktering, dekkskift og bobler i Nairobi

Hadde min første punktering her nede, i et noe suspekt område i utkanten av et av Nairobis slumområder.

Ikke drømmescenarioet når man er alene, og helt tydelig ikke hører til i området. Men må man så må man. I det jeg svinger inn til siden blir jeg omringet av en folkemengde som før jeg har fått sjekket hva som er galt setter i gang med å skifte dekket for meg. Fem minutter senere kjører jeg videre med nytt dekk, noen nye venner og en opplevelse rikere.

Snapshot fra nabolaget

For en halvtime siden oppdaget jeg at jeg hadde en liten punktering på bakdekket også. Ungene lo godt av den dresskledde mzunguen som bannet og steiket på et uforståelig språk mens han skiftet dekk.

Nå venter jeg på at Mr.Fixit fikser dekkene. *sukk*


Er egentlig overraskende at jeg ikke har hatt bilproblemer før. Problemfritt bilhold kjennetegner ikke akkurat Afrika, men heldigvis er folk stort sett veldig hjelpsomme. Jeg laget meg en nødpakke til bilen som blant annet inneholder panga (machete), leatherman-tool, epoxylim og sovepose. Er godt forberedt, men har ikke hatt bruk for det enda. Men den dagen kommer.

Skulle egentlig vært på Kenya Trade Show 2011 nå, men det får bare vente til bilen igjen er kjørbar. Kenya Trade Show er en internasjonal messe for handel med deltakere fra over 20 land. De fleste fra Afrika og Midt-Østen, men også utstillere fra Spania og Tyskland. Tror jeg er den eneste fra Norge, men er ikke sikker.

Oppi alt snakket om nødhjelp til de sultrammede på Afrikas horn, og bistandssnakk er det lett å glemme at det er en økende andel ordinær industri og handel i regionen. Holder man nødhjelpen utenfor ser man at handel er viktigere enn man skulle få inntrykk av. Kenya er et utviklingsland ja, og deler av regionen mangler det meste, men det er en utvikling her, og et fungerende marked som driver utviklingen vel så mye som bistandsprosjektene. Øst-Afrika trenger begge deler, og er ikke selv i stand til å takle en humanitær krise som sultkatastrofen i Somalia og deler av Kenya og Etiopia.

Jeg har egentlig mye jeg har lyst til å si om dette.

Har selv sett hvordan et bistandsprosjekt kan ødelegge et velfungerende marked. Hvordan bistands"turismen" kan drive opp prisene i et område som er så heldig å ha et prosjekt i nærheten, og derigjennom skape en boble som driver de fattigste vekk fra området.

Matprisene i for eksempel Kisumu, som er kjennetegnet av mye bistandsprosjekter er gjennomgående høyere enn i Nairobi. Enkelte varer og tjenester er dobbelt så dyre i nærheten av større bistandsprosjekter enn de er i Nairobi.

Når bistandsmidlene forsvinner punkterer boblen, og man har en situasjon som kan være verre enn utgangspunktet, spesielt i de tilfeller der menneskene i området er blitt avhengiggjort av bistanden. De sitter ofte igjen med en bitterhet i stedet for å ha blitt "empowered", gjerne med en nybygget skole, helsestasjon eller lignende det ikke finnes midler til å drive.

Jeg mener at bistandens viktigste oppgave i dag bør være å skaffe bærekraftige arbeidsplasser basert på de faktiske forhold i området man operer. Gjerne gjennom utdanning, men vel så viktig er å skape arbeidsplasser og industri til dem som er ferdig utdannet.

75 % av skoleferdig ungdom i Kenya går i dag arbeidsledige i lang tid etter endt skolegang, og ca 40 % får seg aldri en jobb i formell sektor. De livnærer seg av småhandel og løsarbeiderjobber.

Men nå kom Mr. Fixit, så vi får skifte dekk, og jeg får komme meg avgårde. 3 timer forsinket er ikke så verst når man er på afrikatid.

Oljerørbrannen i Kenya: Norske Svein så røyk flere kilometer unna - VG Nett om Kenya

Har vært en røff dag. Ikke nok med dette, så ble jeg vitne til en ulykke på vei hjem hvor en mann falt ned fra lasteplanet på en pick-up og ble hengende etter bilen flere meter. Gikk heldigvis nokså bra med han.

Oljerørbrannen i Kenya: Norske Svein så røyk flere kilometer unna - VG Nett om Kenya:

'via Blog this'

Demokrati kommer ikke gratis.

Se for deg Siv Jensen, Kristin Halvorsen og Trine Schei Grande hos Den Internasjonale Straffedomstolen i Hague mistenkt for forbrytelser mot menneskeheten. Jens Stoltenberg og Erna Solberg lusker som grå eminenser i skyggene. Etter siste stortingsvalg ble flere hundre nordmenn drept i opptøyer mellom tilhengerne deres, og stortingspolitikerne i Norge kaller ofrene som vitner for ICC for forrædere som vil bli straffet.

I tillegg kan du se for deg at våre tre siste statsministre nå er Norges tre største landeiere, og at den sittende Statsministeren er storeier i Ringnes bryggerier, den viktigste motstanderen eier store deler av Statoil og Orkla. Ingen rikspolitikere betaler skatt, og er de høyest betalte i verden.


På valgdagen kjører busser ut til slummene i utkanten av Norges storbyer for å bringe velgerne til valglokalet. Etter å stemt på "riktig parti" får du betalt to dagslønner fra valgkampkassen til partiet. Du tar imot betalingen med glede i visshet om at det sannsynligvis er de eneste pengene som vil bli "investert" i lokalmiljøet. Tilhører du feil parti risikerer du å bli  avvist ved valglokalet, og kanskje banket opp.


Det er en virkelighet vi ikke kjenner i Norge. En utenkelig tanke. Men dette scenariet er ikke så langt unna realitetene i Kenya i opptakten til neste års presidentvalg.


Vi har nå gått igjennom en valgkamp utenom de vanlige i Norge.  En valgkamp vi kan være stolte av som nasjon. Vi har stått samlet i sorgen, og vernet om demokratiet. Jeg har vært med, men allikevel på sidelinjen. Store deler av valgkampen har jeg hatt et skråblikk på Norge fra Kenya.


I Kenya var det ved sist valg registrert 14 millioner velgere av disse møtte 69 % opp for å stemme. I Norge ble over 40% hjemme ved forrige valg.


I Kenya tror man på demokratiet. Man ønsker å legge nepotisme og tribalisme bak seg. Man tror på demokratiet, og ytringsfriheten fordi man ser hva man har mistet. Vårt demokrati fremstår som en drøm. En uvirkelig utopi for dem som ikke er  inne i den politiske varmen. Demokratiet er ikke en realitet, men store ord som benyttes i valgkamp, og i møter med vestlige ledere. 


Men jeg tror på demokratiet både i Norge og Kenya. Jeg ser en bedring her nede som har vokst frem i vissheten om at siste valgs opptøyer ikke kan få lov til å gjenta seg. Jeg tror på demokratiet i Norge fordi jeg har sett at vi står sammen når det gjelder, og vi tør å ta de vanskelige diskusjonene.


Uansett hvem du er vil du av og til heve et øyebryn over enkelte vedtak, riste litt oppgitt på hodet når politiske prioriteringene virker ulogiske eller bli bekymret når det kuttes eller investeres over en lav sko. 


Det norske demokratiet er kanskje ikke perfekt, men det er det beste alternativet vi har.  Demokratiet kommer ikke gratis. Det krever en innsats fra deg. 


Ta vare på demokratiet. Stem! 


Godt valg!

Nyhetsbrev fra EASEN

Arbeidet med å spre sosialt entreprenørskap i Øst-Afrika går videre. East African Social Enterprise Network er et knutepunkt i dette arbeidet, og vi forsøker å spre det glade budskap så godt vi kan. I løpet av det året nettverket har eksistert har vi merket en betydelig interesseøkning for feltet. Vi har gjennomført ulike aktiviteter for å øke kunnskapen og interessen for sosialt entreprenørskap i regionen, og har nettverket oppe og stå i både Kenya og Uganda.


Nyhetsbrevet (på engelsk) finner du her: EASEN Newsletter 9th September 2011:

Dagens verdiskapning er morgendagens velferd

Kristiansand trenger en offensiv næringspolitikk som stimulerer og som legger forholdene til rette for gründere og et mangfold av verdiskapende innovasjon. Vår fremtidige velferd og livskvalitet er avhengig av et variert og verdiskapende næringsliv, drevet fram av mennesker med motivasjon, vilje og evne til skape noe nytt. Da må vi gjøre det attraktivt for slike mennesker å satse.

For Kristiansand Venstre er det enkelte menneske utgangspunktet for utvikling og fremgang så vel som verdiskaping og velferd. Venstres næringspolitikk har derfor et høyere mål for øyet enn kun økonomisk vekst og materiell velstand i tradisjonell forstand -- vi vil gi næringsutviklingen et mer liberalt og menneskelig uttrykk.

Kristiansand Venstre mener at de som velger å starte opp for seg selv bør oppmuntres, ikke straffes. Det å starte som selvstendig næringsdrivende er ofte en startfase for nye fremtidsrettede bedrifter. Kristiansand trenger flere slike, og derfor ønsker vi å bedre vilkårene og rettighetene for selvstendig næringsdrivende.

Videre vil vi ha et mer åpent og inkluderende arbeidsliv hvor hver enkelt har mulighet til å
realisere mest mulig av sitt potensial, der stengslene mellom sektorer er brutt ned, og der det
er naturlig å veksle mellom rollene som arbeidstaker, arbeidsgiver og det å drive sin egen
virksomhet i løpet av en yrkeskarriere. Jo bedre vi lykkes med dette, desto bedre vil vi også
mestre overgangen til en mer dynamisk og innovativ økonomi.

Venstre har jobbet med innovative løsninger på sosiale problemer siden opprettelsen av Kvinnesaksforeningen, Norske Kvinners Sanitetsforening og innføringen av kvinnelig stemmerett tidlig i forrige århundre. Verdibasert, sosialt entreprenørskap vil gi flere mennesker mulighet til å skape et levebrød av sine hjertesaker, samtidig som det offentlige får tilført engasjement, entusiasme, individbaserte tilbud og en (kjærkommen) fornyelse og kvalitetsheving. Det offentlig kan ikke løse alt alene, og det er ikke bare de religiøse eller idélle organisasjonene som har et varmt hjerte. Sosiale entreprenører kan levere skreddersøm som utfyller systemene, gode småskalaløsninger til skole, helsevesen, barnevern og kriminalomsorg.  

Kristiansand trenger flere initiativ som Wayback og Livsglede for eldre. Initiativ som tar enkeltmennesket på alvor. Gjennom å tilrettelegge for at denne typen initiativ får den nødvendige kommunale støtte kan man sikre at mennesker som ellers ville falt utenfor samfunnet får utnyttet sine egenskaper, og tilfører kommunen ytterligere ressurser.

Statlige og kommunale innkjøpsordninger må tilpasses små aktører og gi dem reelle muligheter til å konkurrere om å levere kvalitet til offentlig velferd.

Men for at Sosialt Entreprenørskap skal få størst mulig gjennomslag er det viktig at man får en tverrpolitisk enighet om at de nærmeste er de beste til å løse sosiale problemer, og at private Sosialt Entreprenørskapsinitiativ ikke er en trussel, men en styrke. Medmenneskelighet og omsorg er for viktig til å kunne overlates det offentlige alene.

Til slutt mener vi at det innovative næringsliv er avhengig av en fri og mangfoldig forskning,
og sammen kan forskningen og næringslivet drive hverandre fremover. Venstre ønsker derfor
å gi forskningen mer autonomi, mangfold og frihet til å eksperimentere enn den har i dag.

Framtidens velferdssamfunn avhenger av et nyskapende næringsliv. Derfor er det å legge til
rette for at flere våger å gjøre et forsøk på å realisere en god idé en viktig politisk prioritering
for Kristiansand Venstre.


Svein Mork Dahl
4. Kandidat Kristiansand Venstre

Social Investment Manual

Social Investment Manual - An Introduction for Social Entrepreneurs ble lansert i dag.  En fin innføring for sosiale entreprenører, men også andre om ekstern fnansiering av sosiale virksomheter.

Selve manualen finner du her: Social Investment Manual

Interessert i å gjøre forretninger med afrikanske bedrifter ?

Norwegian-African Business Summit vil koble norske bedrifter med internasjonale ambisjoner, investorer og andre med interesse for å vite mer om verdens mest spennende fremvoksende markeder med afrikanske bedrifter.

For mer informasjon: :http://norwegianafrican.no/conference eller du kan kontakte undertegnede på info(a) inventure.no.

En oversikt over det Øst-Afrikanske markedet kan du finne her.

Veien tilbake

Etter en uke hos gode venner ute i havgapet utenfor Stavanger hadde vi alle egentlig tenkt oss over fjellet til Oslo, men værmeldingen fikk oss til å ombestemme oss, og vi bestemte oss for å besøke mine foreldre i stedet.

"Det har vært en eksplosjon i Oslo." sier min mor i det vi kommer inn døren etter å ha kjørt fra Stavanger til Arendal. Vi forstår vel egentlig ikke der og da alvoret i det som har skjedd. Etterhvert som det siger inn at vi er blitt utsatt for et terrorangrep, går tankene tilbake til 11 september 2001. 

Jeg kan fremdeles huske jeg var i telefonen da det første flyet traff World Trade Centre. Senere løp vi til nærmeste pub hvor vi fulgte med på CNN. Jeg husker overraskelsen i lokalet da TV-bildene viste det andre flyet treffe bygningen.

Det er 10 år siden i år.

I fjor landet jeg i Nairobi rett etter at en bombe gikk av i Uhuru Park og drepte 8 personer. 

Senere har det vært ytterligere 2 mindre bombeangrep (håndgranater) mot busser i Nairobi, mens vi i Påsken holdt oss hjemme fordi Al-Shaabab (Somalisk Al-Qaida) truet med bombeangrep mot populære turistdestinasjoner som Mombasa og shoppingsentre i Nairobi.

I deler av verden blir slike hendelser en del av hverdagen, det er noen områder man holder seg unna. Man tar sine forholdsregler. 

Vold avler vold sier man, men vold kan også være en vekker for ønsket om fred. 

Kenya opplevde i 2008 opptøyer som tok livet av 1300 mennesker. Grusomheter hvor nabo drepte nabo. Ingen var trygg. Det var vekkeren som i dag binder folket sammen i et ønske om fred, frihet og demokrati. Innstillingen er at livet må gå videre selv om man ikke skal glemme. 

Ennå er tilliten skjør, men man har innsett at uten tillit, ingen fred.

I år innhentet virkeligheten oss. 

Det er vår tur til å finne tilbake til hverdagen, tilliten og tryggheten. Vi må finne tilbake til oss selv etter å ha blitt forrådt.

Hvordan kan en av våre egne stå bak en slik ugjerning mot oss?  En som aldri har opplevd krig, sult, nød eller undertrykking er den som trykket på avtrekkeren. Fienden kom ikke fra Libya eller Afghanistan, men fra våre egne rekker. The Enemy Within.

Jeg har tenkt mye de siste dagene. På ofrene, fremtiden og verden. På gjerningsmannen. 

Ikke minst har jeg tenkt: Hvorfor? 

Jeg regner ikke med å finne alle svarene, og før eller siden vil vi gå tilbake til hverdagen. Noe annet vil være å la terroristen vinne.

I den forbindelse synes jeg denne kommentaren jeg fikk fra Kenya oppsummerer godt hvor vi skal holde fokus etter fredagens grusomheter :

"Det er de som er berørt av denne hendelsen som fortjener oppmerksomhet. Det er de som er ofre for denne massehenrettelsen som fortjener å bli husket. For vi skal på ingen måte glemme datoen og alle livene som gikk tapt. 

Men gjerningsmannen hadde ingen hørt om eller kjent til før det skjebnesvangre dobbeltangrepet. La han gå tilbake til å være den forglemmelige personen han var. Han vil bli dømt, og deretter glemt."

Inventure Management Ltd.: Whats preventing Entrepreneurship in Africa?

Inventure Management Ltd.: Whats preventing Entrepreneurship in Africa?: "This past week Venturecapital4Africa conducted a poll with members on VC4Africa. Specifically,weI wanted to know what the community feels p..."

NEACC- Promoting trade: About us

NEACC- Promoting trade: About us: "The Nordic - East-African Chamber of Commerce is a non-profit, nongovernmental organization established by Nordic and East-African business..."

Caxtus Social Enterprise: Welcome to Mikono Knits

Caxtus Social Enterprise: Welcome to Mikono Knits: "We are hooking up with Mikono Knits to upscale their social business. The vision of Mikono Knits is to be an inspiring ethical fashion lab..."

Svein Mork Dahl: Sosialt entreprenørskap i Kenya

Svein Mork Dahl bor i Nairobi, Kenya. Her har han vært siden høsten 2010. Og han har ikke tenkt å dra hjem igjen med det første.

Svein har bakgrunn fra bank og finans, men har de senere årene jobbet mest med forretningsutvikling, kommunikasjon, entreprenørskap og kreativitet.

For å lese hele teksten hos Afrikaportalen: Svein Mork Dahl: Sosialt entreprenørskap i Kenya

Inventure Management Ltd.: Rediscovering entrepreneurship in Kenya

Inventure Management Ltd.: Rediscovering entrepreneurship in Kenya: "Svein Mork Dahl’s sabbatical: more adventure than he asked for Rediscovering entrepreneurship in Kenya Business consultant Svein Mork Dahl ..."

EN KORT INNFØRING I AKSJEMARKEDE

EN KORT INNFØRING I AKSJEMARKEDET

INNHOLD:

Aksjemarkedets historikk og funksjon i samfunnet

Noen basisregler for investeringer i aksjemarkedet

Dine muligheter på aksjemarkedet

Hva påvirker markedet?

Inventure Management Ltd.: Regional Economic Outlook: Sub-Saharan Afric

Inventure Management Ltd.: Regional Economic Outlook: Sub-Saharan Afric: "Sub-Saharan Africa’s recovery from the crisis-induced slowdown is well under way, with growth in most countries now back fairly close to the..."

Inventure Management Ltd.: East-Africa (EAC) Brief Economic Outlook April 201...

Inventure Management Ltd.: East-Africa (EAC) Brief Economic Outlook April 201...: "Members of the East African Community (EAC) are among the fastest growing economies in sub-Saharan Africa, and more broadly in the develop..."

Ble visst ukesvinner i Aksje-NM

Sannsynligvis den mest lukrative kaffepausen jeg noensinne har hatt. Håper flaksen fortsetter. Kan alltids trenge den her nede.

Øst-Afrikas første børs for sosiale bedrifter

I går var vi med og åpnet Øst-Afrikas første børs for sosiale bedrifter.

Bakgrunnen er å gi investorer muligheten til å investere i kvalitetssikrede sosiale bedrifter, og fremme sosialt entreprenørskap i regionen ved at man gjennom tilgang på kapital kan øke skalerbarhet og gjennomslagskraft for sosiale bedrifter.

Det vil også i første omgang også bli notert et fond for investeringer i sosiale bedrifter, eller Social Purpose Enterprises (SPE) som det er kjent som her nede.

Børsen er støttet av Nairobi Stock Exchange, Rockefeller Foundation og Aga Khan Foundation.

Jeg tror dette er et stort steg fremover for sosialt entreprenørskap i regionen.

Kristiansand Venstre - Like rettigheter for selvstendige arbeidere

Har hatt noen hektiske dager etter jeg kom til Norge. Nettverkssamling i Sosialt Entreprenørskap, VelFERDkonferansen, og ikke minst har jeg gått i mitt første 1. maitog for bedre rettigheter for selvstendig næringsdrivende.

Kristiansand Venstre - Like rettigheter for selvstendige arbeidere

Kenyanske Ushadidi vant Schwabs African Social Entrepreneur Award

Schwab foundation delte den 5. mai ut African Social Entrepreneur Award i Johannesburg, Sør Africa. En av vinnerne var kenyanske Ushadidi.

East African Social enterprise Network vil dele ut East African Social Entrepreneur of the Year (EASEY) i November.

Om Ushadidi (fra Schwab)

Juliana Rotich – Ushahidi

Julian Rotich was in Western Kenya in 2008 when the election violence broke out. It was near impossible to get accurate and timely information. It was with this, that the impetus for Ushahidi was born. Ushahidi builds tools for democratizing information, increasing transparency and lowering the barriers for individuals to share their stories.

Since 2008, Ushahidi has grown to nearly 2 million users and has 17,000,000 unique visitors.

It has strengthened democracy and economic development, such as verifying election results across Brazil or tracking teacher absenteeism in Uganda. It has facilitated market efficiency, through mapping bio-gas markets prices and production across six countries in Africa. And it has helped aid workers in Haiti and Japan reach those affected by natural disasters

Vi går i partnerskap med East African Social Enterprise Network

Sammen med Inventure Management Ltd. har vi inngått et partnerskap med EASEN for å styrke sosialt entreprenørskap i Øst-Afrika.

Kontakt undertegnede for mer informasjon om du er interessert i å delta i dette arbeidet.

Svein Mork Dahl

smd (A) inventure.no

Inventure Management Ltd.: We partner with East African Social Enterprise Net...: "EAST AFRICA SOCIAL ENTERPRISE NETWORK The Job Creators Network BackgroundEast Africa Social Enterprise Network (EASEN) was formally launche..."

Palmesøndag i Kenya -Sosent, Frivillighet og debatten om eldrebølgen i Norge

Det er vel stort sett palmer hver søndag her nede

Palmesøndag. 

Nyter en stille og rolig palmesøndag i Nairobi, mens jeg forsøker å holde meg oppdatert på hva som skjer i Norge. Ikke like lett å finne ut hva som skjer bak kulissene når norske nettaviser minner mer og mer på en vulgær utgave av Se og Hør. Debattsidene og kronikkene er oftest ikke på nett, og siden jeg vil beholde troen på menneskeheten leser jeg ikke nettdebatter. Men Fevennen hadde en fin liten kronikk om hvordan tryggheten styrer valget mellom hjemmehjelp og sykehjemsplass. 

Det ensidige fokuset på sykehjemsplasser er trist, da jeg vil anta at de fleste eldre ikke er så ulike meg, og ønsker å bo hjemme. Når det gjelder hjemmetjenesten og frivillige besøkstjenester er de viktige for andre grupper enn eldre også. Kjenner til flere med sosial angst hvis, i perioder, omtrent eneste fysiske omgang med andre mennesker er kommunens hjemmetjeneste. En annen gruppe som ville hatt godt av en god hjemmetjeneste er narkomane på rehabilitering. Det er uheldig om disse blir mer eller mindre overlatt til seg selv. På mange måter tror jeg at en god hjemmetjeneste er en god forebyggende tjeneste som over tid både øker livskvaliteten for mange, og som vil spare samfunnet for både sykehjemsplasser og annet. 

Jeg liker ikke at utviklingen ser ut til å ha medført at man overlater ansvaret for sine nærmeste til offentlige instanser, først og fremst har man et personlig ansvar for sine nærmeste, etter at man har vedgått det kan man bidra til å finne de beste, gjerne kollektive, løsningene på disse utfordringene. Både sosialt entreprenørskap og frivillighet har sin plass her. Jeg tror man må innse at det er områder innenfor helse og eldreomsorg hvor man ikke vil kunne få til økonomisk bærekraft i tradisjonell forstand, og man må ta en debatt på hva som er et offentlig ansvar, og hvor det er mulig å tilrettelegge for at private aktører kan løse problemene der de har bedre forutsetninger for det. Små nisjer og områder som krever stor grad av fleksibilitet kan være eksempler.

Når det gjelder den rene frivilligheten tror jeg absolutt ikke den er død, ei heller at den ligger på sotteseng. Antallet som driver med frivillig arbeid har sunket, samtidig som verdiskapningen i frivillig sektor øker. Man har sett en vridning mot at man heller donerer penger enn tid, noe som igjen har åpnet for at det faktisk er et marked for å tilby tjenester innenfor det man klassisk har ansett å være offentlig eller frivillig sektors ansvarsområde. Slik sett er sosialt entreprenørskap med på å revitalisere frivillig sektor. Disse to er komplementære, ikke konkurrenter.

Det er også mye nytenkning innen frivillig sektor om dagen, blant annet liker jeg ideen om en tidsbank der du gjennom frivillig arbeid i din ungdom kan ta ut frivillige tjenester i din alderdom. I integreringsdebatten burde også frivillig sektor vært trukket frem. Minoriteter er underrepresentert som organisasjonsmedlemmer, mens hele 36 % deltar i frivillig arbeid i løpet av et år (2009). Når det gjelder typen aktiviteter minoriteter engasjerer seg i, ser vi at minoriteter er deltar lite i kultur- og fritidssektoren, men mer aktive enn etniske nordmenn innen velferd, rettighetsarbeid og religiøse organisasjoner. Frivillig sektor klarer altså å integrere store deler av minoritetsbefolkningen.

Hverken Ski-VM eller de store musikkfestivalene kunne blitt arrangert uten frivillig innsats, og folk melder sin interesse og donerer sin tid fordi det gir en merverdi å delta. I følge SSB har nordmenn mest fritid i Europa, og man har aldri hatt så mye fritid som nå. Den skal også gjerne fylles med noe meningsfullt.

Gleder meg til å delta på Workshopen til FERD under VelFERDkonferansen 3. mai. På workshopen er målsettingen å diskutere fram de gode, innovative forretningsmodellene som kan bidra til sosial verdiskapning og til å sette varige, sosiale spor. Workshopen samler FERDs konsernledelse, fageksperter innen humanitært arbeid og sosial verdiskaping, sosiale entreprenører og bedriftseiere.

Kenyas skam - Opptøyene etter valget i 2007

Kenya var kjent for å være et av de roligste landene på det afrikanske kontinentet. Etter presidentvalget i 2007 eksploderte landet i etniske konflikter mellom ulike stammer hvor mellom 1300-1500 mennesker ble drept, og hundretusenvis ble fordrevet fra sine hjem.

Dette er en fotodokumentar laget av den kenyanske fotojournalisten Boniface Mwangi om opptøyene som satte landet på hodet, og som fremdeles skaper usikkerhet for fremtiden, og ikke minst skaper utrygghet om hva som vil skje i forbindelse med valget i 2012. Jeg må advare mot sterke bilder.

Afrikanske refleksjoner - FrP og manglende gangsyn i flyktningepolitikken

Amundsen anklager Venstre for å undergrave Schengen-avtalen

Venstre mener Norge må hjelpe Italia med å ta imot afrikanske flyktninger som bruker Libya som transittland til Europa. Per-Willy Amundsen, som er Fremskrittspartiets innvandrings- og integreringspolitiske talsmann, mener dette er et farlig spor som vil medføre at trykket på Europa vil øke dramatisk. Han mener også at Venstres forslag vil bidra til å undergrave Schengen-avtalen.

Les selv, og bedøm om han har grunnlag for sine påstander:

Venstre vil at Norge:
• aktivt involverer seg i prosessen rundt utviklingen av (det felleseuropeiske asylsystemet) CEAS.
• støtter opp under ideen om å utvikle et felles kvotesystem for flyktninger i Europa, for å få slutt på ”asyllotteriet”.
• avsetter penger til EUs flyktningefond, integrasjonsfond og returfond.
• komme på banen når europeiske land bryter FNs flyktningkonvensjon eller andre konvensjoner.
• skal tilby direkte økonomisk og materiell hjelp til land som Hellas og Malta som sliter med å bygge opp bærekraftige asylsystem.
• skal bidra i etableringen av partnerskap med landene immigrantene kommer fra, samt med de landene som migrasjonsstrømmene beveger seg gjennom (transittland) for å bedre beskyttelsen for flyktninger på kort sikt og minske migrasjonsstrømmen på lang sikt. Venstre mener også at norsk innvandringspolitikk må endres.

Derfor vil Venstre:
• at det foretas en menneskerettslig analyse av situasjonen for papirløse i Norge
• at det vurderes når det bør gis permanent oppholdstillatelse for langtidsboende i Norge ut fra ulike modeller i europeiske land
• at praksis for omgjøringsadgang gjennomgås for å se om nye fakta vektlegges i tilstrekkelig grad  • at det gjøres nødvendige endringer i lovteksten slik at barnerettslige perspektiver blir tilstrekkelig ivaretatt
• at også de som oppholder seg ulovlig i landet får rett til helsehjelp utover akutthjelp når det er nødvendig for å unngå alvorlige konsekvenser for personen selv eller andre
• at det vurderes å gi mulighet for dem som søker om beskyttelse, til å endre sin søknad om oppholdstillatelse etter Utlendingslovens kapittel 3 (arbeidsinnvandring) • at saksbehandlingstiden for asylsøkere blir sterkt forkortet
• at Norge jobber for at FNs barnekonvensjon får en egen klagenemd, slik at rettighetene til barn på flukt blir respektert på tvers av landegrensene, både i og utenfor Schengen
• sørge for at asylsøkere gis mulighet til, og oppfordres til, å arbeide mens søknaden behandles
• at mindreårige som har levd uten gyldig oppholdstillatelse må få en ny selvstendig vurdering av sin sak når de når myndighetsalder

Eneste unntaket jeg har hørt FrP vil ha i innvandringspolitikken er når det gjelder familieinnvandring for ektefeller av etniske nordmenn. Venstres forslag er å støtte det Europeiske samarbeidet for å opprettholde en Schengenavtale som vi nyter godt av, men som er under press på grunn av utviklingen i Nord-Afrika.

En ting jeg har skjønt mens jeg har oppholdt meg i Afrika er at de fleste afrikanere har et like nasjonalromantisk forhold til sine hjemland som nordmenn har, og det beste vi kan gjøre for alle parter er å tilrettelegge, og støtte en utvikling som tilsier at de kan bli der de er og ønsker å være. FrP vil helst kutte denne bistanden også, men da må vi også regne med å få dem på døren her hjemme. 

En bloggers etiske retningslinjer

Jeg gjorde en oversettelse av disse retningslinjene den gang tilbake i 2006 da jeg blogget sist. Den gangen var det VGB som var arenaen for mine litterære krumspring. Tenkte det var på tide å ta en titt på dem igjen nå som jeg beveger meg ut på skråplanet igjen. Mer om blogging og etikk finner du på eTikk-web hos HiFM.

Undertegnede anno 2006.

------------

Retningslinjene er hentet fra Cyberjournalist.net, og er utviklet av journalister og bloggere primært innenfor nyhetsjournalistikk. En “Vær-Varsom” plakat for bloggere.

Jeg har forsøkt å oversette så godt som mulig, men har tatt meg enkelte friheter i forhold til å tilpasse språket.

En bloggers etiske retningslinjer

Vær ærlig og rettferdig
En blogger bør være bade ærlig og rettferdig i både innhenting og tokning av informasjon.

Bloggere bør :
- Ikke kopiere andre
- Identifisere og linke til kilder dersom det er mulig. Leserne har rett til mest mulig informasjon om kildenes troverdighet.
- Forsikre seg om at bloggens innlegg/kommentarer, sitater, overskrifter, fotografier og alt annet innhold ikke gir et forvridd bilde av virkeligheten. Man skal ikke overforenkle eller fremheve enkelthendelser utenom deres sammenheng.
- Ikke forandre på fotografier uten å fortelle hva som har blitt forandret. Fotoforbedringer er bare akseptabelt av tekniske grunner. Merk montasjer og fotoillustrasjoner.
- Aldri publiser informasjon man vet er feilaktig, og dersom man publiserer omstridt informasjon, gjør det klart at informasjonen er omstridt.
- Skill mellom partsinnlegg, kommentarer og faktainformasjon. Selv partsinnlegg og kommentarer skal ikke feilfremstille fakta eller sammenhenger.
- Skill mellom faktainformasjon og kommentarer fra annonsering og reklame samt mellomløsninger som utydeliggjør skillet mellom disse.

Gjør minst mulig skade
Etiske bloggere behandler kilder og omtalte personer som mennesker som fortjener respekt.

Bloggere bør:
- Vise omtanke for de som kan bli påvirket på en ufordelaktig måte av bloggens innhold. Vise ekstra følsomhet når man omtaler barn, kilder og personer uten erfaring fra offentlig omtale.
- Være forsiktige dersom man omtaler intervjuer eller fotografier av personer utsatt for ulykker eller sorg.
- Innse at innhenting og omtale av informasjon kan føles ubehagelig og gjøre skade. Jakten på informasjon er ikke en tillatelse til arroganse.
- Innse at privatpersoner har en større rett til å kontrollere informasjon om dem selv enn offentlige tjenestemenn eller andre som søker makt, innflytelse eller oppmerksomhet. Kun en overveldende offentlig interesse kan rettferdiggjøre en invasjon av andres privatliv.
- Vise god smak. Unngå spekulativ nysgjerrighet.
Vær forsiktig med å identifisere mindreårige personer, offer for sex-relaterte forbrytelser, eller mistenkte i straffesaker før en formell siktelse eller rettskraftig dom.

Vær etterettelig

Bloggere bør:
- Innrømme feil og rette dem opp så fort som mulig.
- Forklare bloggens formål og invitere til dialog med offentligheten om dens innhold og bloggerens metoder og fremtreden.
- Avsløre interessekonflikter, tilknytninger til interesseorganisasjoner eller andre og personlige agendaer.
- Avslå fordelaktig behandling av annonsører og særinteresser og motstå slikes press for å få innflytelse over bloggens innhold. Om man gjør unntak bør disse være offentlig kjent.
- Vær oppmerksom på kilder som tilbyr informasjon mot gjenytelser. Dersom man mottar informasjon på slike vilkår bør man oppgi hvilke gjenytelser som foreligger.
- Avslør uetiske metoder hos andre bloggere.
- Lev opp til de samme standarder du forventer av andre.