En bloggers etiske retningslinjer

Jeg gjorde en oversettelse av disse retningslinjene den gang tilbake i 2006 da jeg blogget sist. Den gangen var det VGB som var arenaen for mine litterære krumspring. Tenkte det var på tide å ta en titt på dem igjen nå som jeg beveger meg ut på skråplanet igjen. Mer om blogging og etikk finner du på eTikk-web hos HiFM.

Undertegnede anno 2006.

------------

Retningslinjene er hentet fra Cyberjournalist.net, og er utviklet av journalister og bloggere primært innenfor nyhetsjournalistikk. En “Vær-Varsom” plakat for bloggere.

Jeg har forsøkt å oversette så godt som mulig, men har tatt meg enkelte friheter i forhold til å tilpasse språket.

En bloggers etiske retningslinjer

Vær ærlig og rettferdig
En blogger bør være bade ærlig og rettferdig i både innhenting og tokning av informasjon.

Bloggere bør :
- Ikke kopiere andre
- Identifisere og linke til kilder dersom det er mulig. Leserne har rett til mest mulig informasjon om kildenes troverdighet.
- Forsikre seg om at bloggens innlegg/kommentarer, sitater, overskrifter, fotografier og alt annet innhold ikke gir et forvridd bilde av virkeligheten. Man skal ikke overforenkle eller fremheve enkelthendelser utenom deres sammenheng.
- Ikke forandre på fotografier uten å fortelle hva som har blitt forandret. Fotoforbedringer er bare akseptabelt av tekniske grunner. Merk montasjer og fotoillustrasjoner.
- Aldri publiser informasjon man vet er feilaktig, og dersom man publiserer omstridt informasjon, gjør det klart at informasjonen er omstridt.
- Skill mellom partsinnlegg, kommentarer og faktainformasjon. Selv partsinnlegg og kommentarer skal ikke feilfremstille fakta eller sammenhenger.
- Skill mellom faktainformasjon og kommentarer fra annonsering og reklame samt mellomløsninger som utydeliggjør skillet mellom disse.

Gjør minst mulig skade
Etiske bloggere behandler kilder og omtalte personer som mennesker som fortjener respekt.

Bloggere bør:
- Vise omtanke for de som kan bli påvirket på en ufordelaktig måte av bloggens innhold. Vise ekstra følsomhet når man omtaler barn, kilder og personer uten erfaring fra offentlig omtale.
- Være forsiktige dersom man omtaler intervjuer eller fotografier av personer utsatt for ulykker eller sorg.
- Innse at innhenting og omtale av informasjon kan føles ubehagelig og gjøre skade. Jakten på informasjon er ikke en tillatelse til arroganse.
- Innse at privatpersoner har en større rett til å kontrollere informasjon om dem selv enn offentlige tjenestemenn eller andre som søker makt, innflytelse eller oppmerksomhet. Kun en overveldende offentlig interesse kan rettferdiggjøre en invasjon av andres privatliv.
- Vise god smak. Unngå spekulativ nysgjerrighet.
Vær forsiktig med å identifisere mindreårige personer, offer for sex-relaterte forbrytelser, eller mistenkte i straffesaker før en formell siktelse eller rettskraftig dom.

Vær etterettelig

Bloggere bør:
- Innrømme feil og rette dem opp så fort som mulig.
- Forklare bloggens formål og invitere til dialog med offentligheten om dens innhold og bloggerens metoder og fremtreden.
- Avsløre interessekonflikter, tilknytninger til interesseorganisasjoner eller andre og personlige agendaer.
- Avslå fordelaktig behandling av annonsører og særinteresser og motstå slikes press for å få innflytelse over bloggens innhold. Om man gjør unntak bør disse være offentlig kjent.
- Vær oppmerksom på kilder som tilbyr informasjon mot gjenytelser. Dersom man mottar informasjon på slike vilkår bør man oppgi hvilke gjenytelser som foreligger.
- Avslør uetiske metoder hos andre bloggere.
- Lev opp til de samme standarder du forventer av andre.

Afrikanske refleksjoner - Sosialt Entreprenørskap og bistand

Bilde fra http://www.hippie.com/partnershipforchange/ og https://www.facebook.com/pages/SE-Piloten-i-sosial-forretningsdrift/194240973919456

Ble spurt her om dagen om hva det er med Sosialt Entreprenørskap som engasjerer meg i forbindelse med forberedelsene til Partnership for Change som skal arrangeres i Operaen om litt over en uke.  


Etter å ha tenkt meg om en stund kom jeg frem til at:


"Det å bygge virksomheter i Afrika som er bærekraftige på alle områder fører til varig endring, og gir innbyggerne mulighet til å påvirke sin egen hverdag på en ny måte.


Sosialt Entreprenørskap gir meg muligheten til å ta tak i problemstillinger der staten og samfunnet svikter"


Bistandsprosjekter må være bærekraftige også økonomisk, et aspekt som altfor ofte går i glemmeboken dessverre. Å bygge strukturer som for evig og alltid er avhengig av ytterligere bistand for å videreføres er å føre bistandsmottakerene bak lyset. Man gjør dem en bjørnetjeneste, og holder dem i et avhengighetsforhold. For å bruke en kjent lignelse bør vi lære dem å fiske, ikke gi dem en fisk.


Mye spennende som skjer her i Afrika også når det gjelder Sosialt Entreprenørskap, og Entreprenørskap i sin alminnelighet, men en ting jeg har savnet her nede er det manglende fokuset på hva afrikanerne selv kan gjøre for å bedre situasjonen på landsbygda de gjerne kommer fra, f. eks. endel av de mer vellykkede entreprenørene jeg har truffet i Nairobi. Etter en stund skjønte jeg at de ikke ville tilbake igjen fordi de da ble behandlet som "mzungus", og ble møtt med en kravmentalitet. Mitt spørsmål da var hvorfor de da forventet at vi "mzungus" skulle bry oss, når de selv ikke taklet å bli møtt på den måten vi blir møtt? 


Det finnes selvsagt masse hederlige unntak, og en del av dem er samlet i EASEN. EASEN er East Africa Social Enterprise Network, en organisasjon for sosialt entreprenørskap og sosiale entreprenører. Det positive som har kommet ut av dette er at EASEN (East African Social Enterprise Network) har startet en kampanje for å få folk til å ta ansvar i sine tidligere lokalmiljø, både når det gjelder politisk skolering og det å skape arbeidsplasser fordi man har tro på at dette går hånd i hånd. Vi gjennomførte årets første frokost på Panafric Hotel i Nairobi den 22. februar hvor vi hadde fokus på hvordan man skal kunne skape arbeidsplasser for Øst-Afrikas ungdom.


Ungdomsarbeidsledigheten i Kenya er ca 75 % blant dem som er ferdig med videregående utdanning, noe som tilsvarer ca. 2 millioner ungdommer, et tall som øker med ca. 40.000 i året. Antallet formelle arbeidsplasser har de siste 6 årene kun øket med 25.000 arbeidsplasser årlig. Nå skal det sies at det finnes en stor uformell økonomi, og du ser sjelden en kenyaner som er helt arbeidsledig. En eller annen form for inntektsbringende arbeid er man totalt avhengig av, da det ikke finnes noe som heter arbeidsledighetstrygd, det kan være alt fra løsarbeid på en åker, småhandel med (gjerne stjålne) varer til ulike former for kriminalitet. Det ligger jo i sakens natur at man ikke har noen fullgod oversikt over den uformelle økonomien, men den anses å være på størrelse med den offisielle.


For å skape nye arbeidsplasser er man avhengig av langvarig økonomisk vekst. Det er vel en økonomisk naturlov enten man liker det eller ikke. Øst-Afrika har opplevd en jevn økonomisk vekst de siste årene. IMFs offisielle tall for Kenya viser en økonomisk vekst på 2,6% i 2009, og de estimerte tallene for 2010 viser en økning til 4,5%. Øst-Afrika jobber hardt for å bli investeringsvennlige og tiltrekke seg utenlandsk kapital, og man har et fokus på fornybare energikilder som solkraft, geotermisk energi, vann og vind. Områder hvor norske selskaper har gode kunnskaper og god teknologi. Det gjelder bare å kjenne sin besøkelsestid. Det er derfor hyggelig å se at den norske bistanden har fått fornyet fokus på disse områdene.


Når det gjelder solkraft snakker man i dag om at kvaliteten på de solcellepanelene som når markedene i Øst-Afrika er så dyre og av så dårlig kvalitet at det risikerer å gjøre langsiktig skade på tilliten til solkraft i regionen. I tillegg til dette er kunnskapene om  installasjon og vedlikehold av denne typen anlegg under pari. 


Gjennom stiftelsen ARC-Aid har jeg vært med på å legge grunnlaget for å bygge en skole for teknisk utdanning innenfor solkraft og annen miljøteknologi i samarbeid med Kisumu Polytechnic, Norad, Elkem Solar, Kvadraturen Skolesenter i Kristiansand, og Vest-Agder Fylkeskommune. Denne typen kunnskapsoverføring er nødvendig for å skape et marked og arbeidsplasser innenfor fornybar energi. 


Det er nok å ting å ta tak i her nede, men også nok av muligheter.

Afrikanske refleksjoner - En annerledes safari

På tide med et gjennsyn med denne teksten ettersom Norad for noen uker siden ga tilsagn på finansiering til å virkeliggjøre visjonen om en skole for solcelle og miljøteknologi i Majiwa.
....


I juni reiste en broget forsamling Sørlendinger til Kenya. Man ønsket å forsøke å virkeliggjøre en visjon av en skole på landsbygda i Kenya for solkraft, vannrensing og ren energi. Visjonen som hadde vokst frem via samarbeidet mellom Kvadraturen skolesenter/Vest-Agder Fylkeskommune og Kisumu Polytechnic.

Sørlendingende som hadde forvillet seg til Kenya var Fylkesordfører Thore Westermoen, Leder for hovedutvalg for kultur og utdanning Olav Haavorstad, Regionalsjef Kjell Abildsnes, Erling Andresen (Avdelingsleder, Kvadraturen Skolesenter)  fra VAF og fra ARC-Aid Kjellan Spinnangr og undertegnede, Svein Mork Dahl.


Vår målsetning for turen var å skape en felles forståelse mellom de norske og kenyanske partnerne om rammene for prosjektet, og gjennom møter med kenyanske myndigheter skape lokalt eierskap til prosjektet. Ønsket om å treffe lokale myndigheter skulle ta oss på en annerledes safari gjennom Kenyas politiske landskap.

Lykken er en stille time på terrassen før man finner sengen. Lyden av Afrika. Tordenskrall som ruller i det fjerne, og lynglimt som lyser opp himmelen i et kontinuerlig strobelys som på naturens egen nattklubb. I morgen er det fest for inviterte gjester og barneprogrammet på ARO DC. Jeg håper ikke uværet kommer denne veien, men etter hva jeg har hørt er det på vei mot Rift Valley, så morgendagens festligheter burde være sikret.

Vi har allerede truffet våre kenyanske partnere fra Kisumu Poly, samt vært innom DCen i Bondo, og PCen i Nyanza. Disse statlige representantene fungerer som en form for Fylkesmenn, så våre høflighetsvisitter her er viktige for resten av turen. Viktig å gå tjenestevei. Afrikanske høflighetsvisitter er et fascinerende skue for oss nordboere. Mer form enn innhold. Man bruker gjerne 10-15 minutter på å introdusere seg selv og takke motparten for å få anledning til å møtes før man bruker det siste kvarteret av den tilmålte halvtimen på sakens fakta.

Vi er samlet til en "nightcap" på terrassen for å få samlet tankene. Programmet for turen er ennå ikke spikret og klart, så vi vet enda ikke hvem vi skal møte den neste uken. This is Africa, så vi går til sengs med vissheten om at uvissheten er vårt eneste sikre holdepunkt.

Det er lørdag og fest på senteret med mange inviterte gjester, sang og dans og innleide musikere. Lar meg spesielt imponere av barneprogrammets opptreden. Senteret er også  blitt beæret med besøk av departementsråden i utdanningsdepartementet, noe som lover bra for resten av oppdraget vårt. Resten av helgen forløper stille og rolig med et besøk i Bondo, og Godfreys nyåpnede restaurant. Spennnende nok, selv om maten ikke holdt vant standard. Personlig mistenker jeg at kjøttet som ble servert var geit, men spøker med at jeg så en løshund her i sted som nå er borte.

Vi håper å få truffet statsministeren Raila Odinga i Nyanza, da han og president Kibaki er her på grunn av begravelsen til et parlamentsmedlem, men da det ikke lar gjøre bestemmer vi oss for å følge etter dem tilbake til Nairobi. Alle flybillettene er booket av begravelsesgjestene, så vi bestemmer oss for å kjøre til Nai.Vi stopper på Tea Hotel, et gammelt britisk kolonihotel i Rift Valley, og føler på en svunnen tid. Man kan føle historien som sitter i veggene der tapeten har løsnet, og hotellet svinner hen sammen med restene av det britiske imperiet.

Etter en uke i Majiwa er det et sjokk å komme til Nairobi. En pulserende internasjonal storby med godt over 3 millioner innbyggere, høyhus, et pulserende uteliv, og som ellers er kjent for å ha noen av verdens verste trafikk-korker, og som for noen år siden var kjent som Nairobbery på folkemunne. Vi vet enda ikke om vi får et møte med Statsministerens kontor, men vi lever i  håpet.

Mens vi venter på klarhet besøker vi Nairobi National Museum, og blir så på kort varsel innkallt til PMs Office.Vi har lykkes med å få til et møte, og er spente på hvordan vi og vår visjon vil bli tatt i mot.Vi kaster oss i taxien som bruker 40 minutter på de få kilometerne til Treasury Building.

Hastverk er lastverk sies det, og når vi ankommer venterommet til PMs Office blir vi sittende og vente. En time, to timer. Etter tre timer blir vi innkalt til et møterom hvor vi blir møtt av en delegasjon ledet av Caroli Omondi, den 35 år gamle stabssjefen til Raila. For en gangs skyld er jeg ikke yngst i rommet.

For oss blir møtet en opptur. De har satt seg inn i materien, vet hva vi snakker om, og har innspill og vurderinger. Best av alt er det at vi får forsikringer om at dette er noe som Kenya ønsker, og man forsikrer oss om at Kenya er villige til å påta seg de forpliktelsene som vil følge med en etablering av Solskolen. Nå er det bare opp til oss mzungus å skaffe finansieringen.<

Reisen er over, og vi kan reise hjem med minnene om en safari utenom det vanlige.

Fylkesordfører Thore Westermoen (VAF) i møte med ordføreren i Kisumu, His Worship Samuel O. Okello.

Afrikanske refleksjoner - Korrupsjon

Det kan se ut til at den gamle skolen politikere her nede til en viss grad er opptatt av å opprettholde et "Status quo" dessverre, og at direkte bistand på grassrotnivå vil være mer effektiv enn bilateral bistand på overordnet nivå. Det er liten tvil om at byråkratiet her nede ikke er blant de mest effektive, og kan være ganske så korrupt.


I følge en undersøkelse jeg så gjengitt på Wikipedia betaler den gjennomsnittlige kenyaner 16 bestikkelser i løpet av en måned. Disse tallene er fra 2005, og de fleste jeg snakker med sier at det har bedret seg noe.


Men det er ingen tvil om at korrupsjon fremdeles er et stort problem på kontinentet. Man jobber med å få bukt med korrupsjonen, men problemet er at korrupsjonen er rotfestet i måten man er vant til å gjøre ting på her nede, og korrupsjonen gjennomsyrer hele systemet fra topp til bunn. Om man finner en politiker her nede som ikke har sine svin på skogen er det unntaket som bekrefter regelen. Fokuset på korrupsjonsproblematikken er derimot stort, og KACC (Kenya Anti-Corruption Commission) og Transparency International gjør sitt for at sjansene for å slippe unna med korrupsjonen på høyere nivå er mindre enn tidligere.

De fleste bestikkelsene er småbeløp, men det er også snakk om tildels store beløp. Alt er jo forøvrig relativt, og selv hva vi vil kalle småbeløp er jo store beløp etter kenyanske forhold. Det kan være snakk om 200 Ksh (kenyanske Shilling), ca. 15 NOK, for å slippe en fartsbot, eller et par hundre Ksh ekstra for å få gjenåpnet vanntilførselen dersom man har fått stengt vannet pga. manglende betaling.

Politiet her nede går gjerne under betegnelsen “Beggars in Blue” og er kjent for å være veldig korrupte, men også underbetalte. Transparency International foreslo å øke lønningene til et noe høyere nivå i et forsøk på å få bukt med noe av korrupsjonen. I fjor økte man derfor lønningene for vanlige politifolk med 28 %, og 25 % for politioffiserer. En nyutdannet politimann har nå Ksh 21.000,- i måneden (inkl. alt), noe som tilsvarer ca 1600 NOK i måneden. Det å spre på lønna litt med et par hundre shilling her og et par hundre shilling der er nok fremdeles ganske fristende for den jevne politimann.

Afrikanske refleksjoner - Demokratiseringen av kontinentet

Generelt mye spennende som skjer i Afrika for tiden, kanskje spesielt i Midt-Østen og Nord-Afrika. Behøver vel bare å nevne land som Tunisia, Egypt og Libya for å gi en pekepinne på hva som skjer på kontinentet. I Kenya er man opptatt av om opprørene vil spre seg sør for Sahara. Mugabe har allerede begynt å arrestere opposisjonelle. Også i Sudan har det vært mindre opptøyer. I Kenya er den politiske situasjonen ganske spent, men er fremdeles rolig.  

Bakgrunnen for den spente situasjonen her i Kenya er mer påvirket av PEV (Post Election Violence) man hadde etter valget i 2007, og det forestående presidentvalget i 2012 enn hva som skjer i Nord-Afrika. De offisielle tallene sier at ca 1300 personer ble drept i opptøyene etter valget i 2007, og det finnes fremdeles flere hundre tusen internt fordrevne flyktninger i landet. Tre statsråder, hvorav 2 er sannsynlige presidentkandidater ved valget i 2012, er siktet av den Internasjonale Straffedomstolen i Hague for forbrytelser mot menneskeheten i forbindelse med opptøyene etter valget i 2007. Disse har fremdeles stor oppslutning hos sine velgere, og man kan ikke se bort i fra at man igjen vil se liknende opptøyer etter 2012.

Selv om revolusjonen skulle spre seg sør for Sahara har jeg personlig liten tro på at vi kommer til å se en form for tradisjonelt vestlig demokrati med det første. Er redd man kan bli litt skuffet om man tror på det. Politikken er først og fremst fokusert rundt stammetilhørighet, gjerne med en form for personfokusering fremfor fokuset på de politiske sakene vi er vant med hjemmefra.

Er mye positivt på gang, men fremdeles står nasjonalisme, tribalisme og troen på "good dictatorship", den sterke mannen som rydder, opp i folkets problemer ganske sterkt, spesielt på landsbygda. Men en ting som er sikkert er at sosiale medier, og den økende tilgangen til internett, spesielt via mobil har medført en revolusjon når det gjelder folks bevissthet rundt demokratiske spilleregler.

Opplever at mange jeg snakker med oppfatter demokratiet som et "svakt" styresett, som er uegnet i Afrika slik kontinentet fremstår i dag. For å banne i kirka vil jeg si at endel av argumentene ikke kan avfeies sånn uten videre.

Kampen om ressursene er hardere her enn hjemme, og når man lever fra hånd til munn, og kampen for tilværelsen er det som opptar en er ikke politiske ideologier det som kommer høyest på behovspyramiden. Det er jo en enorm forskjell fra den politiske bevisstheten man kan finne hos enkelte i f.eks. Nairobi og hva man ser på landsbygda.

Demokratiet slik vi kjenner det i dag var et barn av den industrielle revolusjonen, og til en viss grad begynner man i Afrika i feil ende dersom man ensidig fokuserer på demokratibygging. Dersom man skaffer afrikanerne en sikrere hverdag tror jeg man også her vil se fremveksten av en folkelig demokratibevegelse.