Hadde min første punktering her nede, i et noe suspekt område i utkanten av et av Nairobis slumområder.
Ikke drømmescenarioet når man er alene, og helt tydelig ikke hører til i området. Men må man så må man. I det jeg svinger inn til siden blir jeg omringet av en folkemengde som før jeg har fått sjekket hva som er galt setter i gang med å skifte dekket for meg. Fem minutter senere kjører jeg videre med nytt dekk, noen nye venner og en opplevelse rikere.
 |
| Snapshot fra nabolaget |
For en halvtime siden oppdaget jeg at jeg hadde en liten punktering på bakdekket også. Ungene lo godt av den dresskledde mzunguen som bannet og steiket på et uforståelig språk mens han skiftet dekk.
Nå venter jeg på at Mr.Fixit fikser dekkene. *sukk*
Er egentlig overraskende at jeg ikke har hatt bilproblemer før. Problemfritt bilhold kjennetegner ikke akkurat Afrika, men heldigvis er folk stort sett veldig hjelpsomme. Jeg laget meg en nødpakke til bilen som blant annet inneholder panga (machete), leatherman-tool, epoxylim og sovepose. Er godt forberedt, men har ikke hatt bruk for det enda. Men den dagen kommer.
Skulle egentlig vært på Kenya Trade Show 2011 nå, men det får bare vente til bilen igjen er kjørbar. Kenya Trade Show er en internasjonal messe for handel med deltakere fra over 20 land. De fleste fra Afrika og Midt-Østen, men også utstillere fra Spania og Tyskland. Tror jeg er den eneste fra Norge, men er ikke sikker.
Oppi alt snakket om nødhjelp til de sultrammede på Afrikas horn, og bistandssnakk er det lett å glemme at det er en økende andel ordinær industri og handel i regionen. Holder man nødhjelpen utenfor ser man at handel er viktigere enn man skulle få inntrykk av. Kenya er et utviklingsland ja, og deler av regionen mangler det meste, men det er en utvikling her, og et fungerende marked som driver utviklingen vel så mye som bistandsprosjektene. Øst-Afrika trenger begge deler, og er ikke selv i stand til å takle en humanitær krise som sultkatastrofen i Somalia og deler av Kenya og Etiopia.
Jeg har egentlig mye jeg har lyst til å si om dette.
Har selv sett hvordan et bistandsprosjekt kan ødelegge et velfungerende marked. Hvordan bistands"turismen" kan drive opp prisene i et område som er så heldig å ha et prosjekt i nærheten, og derigjennom skape en boble som driver de fattigste vekk fra området.
Matprisene i for eksempel Kisumu, som er kjennetegnet av mye bistandsprosjekter er gjennomgående høyere enn i Nairobi. Enkelte varer og tjenester er dobbelt så dyre i nærheten av større bistandsprosjekter enn de er i Nairobi.
Når bistandsmidlene forsvinner punkterer boblen, og man har en situasjon som kan være verre enn utgangspunktet, spesielt i de tilfeller der menneskene i området er blitt avhengiggjort av bistanden. De sitter ofte igjen med en bitterhet i stedet for å ha blitt "empowered", gjerne med en nybygget skole, helsestasjon eller lignende det ikke finnes midler til å drive.
Jeg mener at bistandens viktigste oppgave i dag bør være å skaffe bærekraftige arbeidsplasser basert på de faktiske forhold i området man operer. Gjerne gjennom utdanning, men vel så viktig er å skape arbeidsplasser og industri til dem som er ferdig utdannet.
75 % av skoleferdig ungdom i Kenya går i dag arbeidsledige i lang tid etter endt skolegang, og ca 40 % får seg aldri en jobb i formell sektor. De livnærer seg av småhandel og løsarbeiderjobber.
Men nå kom Mr. Fixit, så vi får skifte dekk, og jeg får komme meg avgårde. 3 timer forsinket er ikke så verst når man er på afrikatid.
