Afrikanske refleksjoner - Sosialt Entreprenørskap og bistand

Bilde fra http://www.hippie.com/partnershipforchange/ og https://www.facebook.com/pages/SE-Piloten-i-sosial-forretningsdrift/194240973919456

Ble spurt her om dagen om hva det er med Sosialt Entreprenørskap som engasjerer meg i forbindelse med forberedelsene til Partnership for Change som skal arrangeres i Operaen om litt over en uke.  


Etter å ha tenkt meg om en stund kom jeg frem til at:


"Det å bygge virksomheter i Afrika som er bærekraftige på alle områder fører til varig endring, og gir innbyggerne mulighet til å påvirke sin egen hverdag på en ny måte.


Sosialt Entreprenørskap gir meg muligheten til å ta tak i problemstillinger der staten og samfunnet svikter"


Bistandsprosjekter må være bærekraftige også økonomisk, et aspekt som altfor ofte går i glemmeboken dessverre. Å bygge strukturer som for evig og alltid er avhengig av ytterligere bistand for å videreføres er å føre bistandsmottakerene bak lyset. Man gjør dem en bjørnetjeneste, og holder dem i et avhengighetsforhold. For å bruke en kjent lignelse bør vi lære dem å fiske, ikke gi dem en fisk.


Mye spennende som skjer her i Afrika også når det gjelder Sosialt Entreprenørskap, og Entreprenørskap i sin alminnelighet, men en ting jeg har savnet her nede er det manglende fokuset på hva afrikanerne selv kan gjøre for å bedre situasjonen på landsbygda de gjerne kommer fra, f. eks. endel av de mer vellykkede entreprenørene jeg har truffet i Nairobi. Etter en stund skjønte jeg at de ikke ville tilbake igjen fordi de da ble behandlet som "mzungus", og ble møtt med en kravmentalitet. Mitt spørsmål da var hvorfor de da forventet at vi "mzungus" skulle bry oss, når de selv ikke taklet å bli møtt på den måten vi blir møtt? 


Det finnes selvsagt masse hederlige unntak, og en del av dem er samlet i EASEN. EASEN er East Africa Social Enterprise Network, en organisasjon for sosialt entreprenørskap og sosiale entreprenører. Det positive som har kommet ut av dette er at EASEN (East African Social Enterprise Network) har startet en kampanje for å få folk til å ta ansvar i sine tidligere lokalmiljø, både når det gjelder politisk skolering og det å skape arbeidsplasser fordi man har tro på at dette går hånd i hånd. Vi gjennomførte årets første frokost på Panafric Hotel i Nairobi den 22. februar hvor vi hadde fokus på hvordan man skal kunne skape arbeidsplasser for Øst-Afrikas ungdom.


Ungdomsarbeidsledigheten i Kenya er ca 75 % blant dem som er ferdig med videregående utdanning, noe som tilsvarer ca. 2 millioner ungdommer, et tall som øker med ca. 40.000 i året. Antallet formelle arbeidsplasser har de siste 6 årene kun øket med 25.000 arbeidsplasser årlig. Nå skal det sies at det finnes en stor uformell økonomi, og du ser sjelden en kenyaner som er helt arbeidsledig. En eller annen form for inntektsbringende arbeid er man totalt avhengig av, da det ikke finnes noe som heter arbeidsledighetstrygd, det kan være alt fra løsarbeid på en åker, småhandel med (gjerne stjålne) varer til ulike former for kriminalitet. Det ligger jo i sakens natur at man ikke har noen fullgod oversikt over den uformelle økonomien, men den anses å være på størrelse med den offisielle.


For å skape nye arbeidsplasser er man avhengig av langvarig økonomisk vekst. Det er vel en økonomisk naturlov enten man liker det eller ikke. Øst-Afrika har opplevd en jevn økonomisk vekst de siste årene. IMFs offisielle tall for Kenya viser en økonomisk vekst på 2,6% i 2009, og de estimerte tallene for 2010 viser en økning til 4,5%. Øst-Afrika jobber hardt for å bli investeringsvennlige og tiltrekke seg utenlandsk kapital, og man har et fokus på fornybare energikilder som solkraft, geotermisk energi, vann og vind. Områder hvor norske selskaper har gode kunnskaper og god teknologi. Det gjelder bare å kjenne sin besøkelsestid. Det er derfor hyggelig å se at den norske bistanden har fått fornyet fokus på disse områdene.


Når det gjelder solkraft snakker man i dag om at kvaliteten på de solcellepanelene som når markedene i Øst-Afrika er så dyre og av så dårlig kvalitet at det risikerer å gjøre langsiktig skade på tilliten til solkraft i regionen. I tillegg til dette er kunnskapene om  installasjon og vedlikehold av denne typen anlegg under pari. 


Gjennom stiftelsen ARC-Aid har jeg vært med på å legge grunnlaget for å bygge en skole for teknisk utdanning innenfor solkraft og annen miljøteknologi i samarbeid med Kisumu Polytechnic, Norad, Elkem Solar, Kvadraturen Skolesenter i Kristiansand, og Vest-Agder Fylkeskommune. Denne typen kunnskapsoverføring er nødvendig for å skape et marked og arbeidsplasser innenfor fornybar energi. 


Det er nok å ting å ta tak i her nede, men også nok av muligheter.