Afrikanske refleksjoner - Demokratiseringen av kontinentet

Generelt mye spennende som skjer i Afrika for tiden, kanskje spesielt i Midt-Østen og Nord-Afrika. Behøver vel bare å nevne land som Tunisia, Egypt og Libya for å gi en pekepinne på hva som skjer på kontinentet. I Kenya er man opptatt av om opprørene vil spre seg sør for Sahara. Mugabe har allerede begynt å arrestere opposisjonelle. Også i Sudan har det vært mindre opptøyer. I Kenya er den politiske situasjonen ganske spent, men er fremdeles rolig.  

Bakgrunnen for den spente situasjonen her i Kenya er mer påvirket av PEV (Post Election Violence) man hadde etter valget i 2007, og det forestående presidentvalget i 2012 enn hva som skjer i Nord-Afrika. De offisielle tallene sier at ca 1300 personer ble drept i opptøyene etter valget i 2007, og det finnes fremdeles flere hundre tusen internt fordrevne flyktninger i landet. Tre statsråder, hvorav 2 er sannsynlige presidentkandidater ved valget i 2012, er siktet av den Internasjonale Straffedomstolen i Hague for forbrytelser mot menneskeheten i forbindelse med opptøyene etter valget i 2007. Disse har fremdeles stor oppslutning hos sine velgere, og man kan ikke se bort i fra at man igjen vil se liknende opptøyer etter 2012.

Selv om revolusjonen skulle spre seg sør for Sahara har jeg personlig liten tro på at vi kommer til å se en form for tradisjonelt vestlig demokrati med det første. Er redd man kan bli litt skuffet om man tror på det. Politikken er først og fremst fokusert rundt stammetilhørighet, gjerne med en form for personfokusering fremfor fokuset på de politiske sakene vi er vant med hjemmefra.

Er mye positivt på gang, men fremdeles står nasjonalisme, tribalisme og troen på "good dictatorship", den sterke mannen som rydder, opp i folkets problemer ganske sterkt, spesielt på landsbygda. Men en ting som er sikkert er at sosiale medier, og den økende tilgangen til internett, spesielt via mobil har medført en revolusjon når det gjelder folks bevissthet rundt demokratiske spilleregler.

Opplever at mange jeg snakker med oppfatter demokratiet som et "svakt" styresett, som er uegnet i Afrika slik kontinentet fremstår i dag. For å banne i kirka vil jeg si at endel av argumentene ikke kan avfeies sånn uten videre.

Kampen om ressursene er hardere her enn hjemme, og når man lever fra hånd til munn, og kampen for tilværelsen er det som opptar en er ikke politiske ideologier det som kommer høyest på behovspyramiden. Det er jo en enorm forskjell fra den politiske bevisstheten man kan finne hos enkelte i f.eks. Nairobi og hva man ser på landsbygda.

Demokratiet slik vi kjenner det i dag var et barn av den industrielle revolusjonen, og til en viss grad begynner man i Afrika i feil ende dersom man ensidig fokuserer på demokratibygging. Dersom man skaffer afrikanerne en sikrere hverdag tror jeg man også her vil se fremveksten av en folkelig demokratibevegelse.